Thought wringer

Agenda i 2009

2009-06-19T18:23:00.002+02:00

1. mai leverte jeg oppsigelse i Agenda 3:16. Før det blir september har jeg hatt min siste ordinære arbeidsdag, selv om det godt kan bli noe frilans utover høst og vår. Det er noe merkelig å forlate en jobb man trives i, særlig med tanke på at jeg ennå ikke er sikret studieplass, men det er viktig for meg å finne ut om det er psykolog jeg vil bli.

Uansett, det er trykket 7 nummer siden sist jeg oppsummerte mine bidrag i Norges største kristne månedsmagasin. Her følger en presentasjon av noe av det som har stått i fjorårets siste og årets seks utgaver. Jeg bedyrer at lenkene bare viser til utdrag
og at det kun er noen utvalgte smakebiter som presenteres.

Det ferskeste bladet først:

Knut Nærum og humor vil trolig selge godt som forside – særlig nå som vi faktisk skal begynne med løssalg også. Møtet med ham og Anfin Skaaheim var en artig affære; Humor i særklasse.

Det var også svært hyggelig å besøke Ane Tveit og hilse på hennes engasjement, nysgjerrighet, visjoner og mønsterbeskyttede vugge.

I Ecuador har den største religiøse klinsjen stått mellom katolikker og protestanter, som også har resultert i drap. Nå går forholdet mot forsoning og sameksistens

Nr 12/08: Hovedsaken om hviledagen skapte god leserinteresse og ga litt tilbakemelding. Hvile er undervurdert, mente Owe Wikström.

I livspulssaken, Færre ting! Mer kontakt!, snakket jeg blant annet med Klaus Joacim Sonstad om gaver og det å gi ting til barn.

NR 01/09:
Årets første Agenda spurte om det er greit å være halvfull. Her kom det frem at kristne har blitt mer liberale til alkohol.

Pastoren Per Eriksen har skrevet boka Gud med tribunefeber, mens Acta er oppgitt over manglende trosfrihet.

NR 02/09
Det andre nummeret handlet om kropp. Den spretne presten Sunniva Gylver hadde flere gode innspill.

Ellers snakket jeg med Marianne Mjaaland om abort og portretterte tvillingsøstrene i Garness.

NR 03/09
Etter Ecuador-tur kom den første saken om familien Celi i slummen av Guayaquil. Livspuls gikk i sømmene på norsk TV-titting.

NR 04/09
Her er hovedsaken dedikert til Ecuador og kirkeveksten som aldri kom. Og jeg fikk intervjue en musikalsk favoritt i Sigvart Dagsland i forbindelse med hans nye salmealbum.

NR 05/09
Forrige nummer tok for seg lederskap. Kollega Olav hadde hovedsansvaret, mens jeg møtte administrerende direktør i Aftenposten, Kristin Skogen Lund. Jeg skrev også en livspuls-sak om møtet med funksjonshemmede.

Tittel og billedbruk i portrettintervjuet med Inger Lise Hansen ble heftig diskutert i redaksjonen, men vi endte med Røff og rettferdig.

Ellers fortalte jeg om hvordan en tiendedel av ecuadorianere har emigrert og at Jars of Clay tar oppgjør med komforten.

Interessert i mer? Bli abonnent :)

Hverdagsspekulasjoner 8

2009-06-19T18:21:00.002+02:00

Etter lengre tid med bloggfri, gjør jeg et aldri så lite comeback med noen tanker jeg noterte for meg selv for noen uker siden.

Snik-demokratisering?
Å være på Facebook og Twitter er et must for de politiske partiene som vil nå yngre velgere i valgkampen. Men Regjeringen har også vært slue og tatt i bruk mobiltelefonene våre for å øke velgeroppslutningen. På min Nokia står det VALG nederst i venstre hjørnet stadig vekk, for eksempel når jeg sender melding. Det skal ikke være tvil om at jeg kommer til å huske å bruke stemmeretten, så mange påminnelser som jeg får daglig.

Passende mismatch
Nederst i kontaktvinduet på nye MSN Live Messenger er det to nøye utvalgte knapper til eksterne sider. Den ene leder til nettdatingtjenesten match.com: Trykk her for å finne mennesker i sunne forhold. Den andre fører til Kripos: Trykk her om du vil rapportere om usunne forhold til politiet. For en gangs skyld viser Windows et nøye planlagt utvalg av funksjoner.

Kvalitet over alt!
FrP-politiker Jøran Kallmyr foreslår at gatemusikere må gjennomgå en audition for å kvalitetsikre at musikken ikke ”bare plager omverdenen med støy”. Bra! Kun de velstående talentene og enerne bør få underholde offentlig. Når vi først er i gang, kan vi like godt opprette et kvalitetsutvalg for hele gatebildet: Noen bør kontrollere at det kun er rent dop i posene til langerne. Selgerne av gatemagasinet =Oslo bør ikke slippe til uten salgskurs fra BI. Tiggerne skulle hatt grunnfag i norsk og bør kun få bruke miljøvennlige kopper som kan gjenvinnes. Gjengmiljøene trenger å innføre godkjent verneutstyr i kamp og pålagt service på våpnene de bærer. Og man må for all del sikre at de få prostituerte som ennå ikke har trukket innomhus, leverer varene av beste sort.
Jeg ser store utvidelsesmuligheter for den nye merkeordningen Nyt Norge som Landbruks- og matdepartementet bruker for å kvalitetssikre maten vår.

Å være der det ikke skjer

2009-05-10T17:16:00.011+02:00

I går gikk verdens største stafett av stabelen. 1462 lag gjennomførte Holmenkollstafetten 2009. De 18 kilometerne fra Sankthanshaugen, via Holmenkollen, til Bislett stadion fordeles på 15 etapper fra drøye 400 meter til 2,5 kilometer. Som verneombud på Normisjons hovedkontor, har jeg vært primus motor for å organisere og få i stand årets lag. Men som jeg skal komme tilbake til, sprang jeg aldri min 10. etappe (!).

Ambisjonsnivået var å forbedre tid og plassering fra sist deltakelse i 2007. Den gang ble vi nummer 229 i klassen for bedrifts-/misjonslag (flest menn) med tiden 72 minutter og 53 sekunder. I år klatret laget 16 plasseringer ved å springe 1,5 minutt raskere: 71 minutter og 22 sekunder. Normisjon ble nummer 213 av nærmere 700 lag i klassen.

Tiden kunne dog vært bedre. Mye bedre. Helt sikkert 3 minutter, trolig 5-6, som ville ført oss godt under topp 100. Kanskje opp mot 60. plass! Og laaangt foran Staffeldts (høgskolen i etasjene under oss) som endte på 209. plass - 9 sekunder før Normisjon. Normisjon, for anledningen kledd i t-skjorter påtrykket pr-stuntet normosjon.no, brukte bare 13 av sine 15 løpere! Ved 8. veksling var ikke TK til stede. Og ved 9. veksling stod ikke undertegnede i feltet. Det førte til at Odd Magnus måtte springe hele tre etapper; 8., 9. og 10. Heldigvis var han snarrådig, og fortsatte. Til sammen ble det 4,9 kilometer i stedet for de 1800 meterne han var innstilt på! Dette vises godt på etappetidene for denne strekningen.

Hva i all verden var det som skjedde? Jeg er faktisk ikke helt sikker, men Normisjon må ha ligget mange minutter før den stipulerte vekslingstiden og de andre i gruppa, og timingen kunne ikke vært mer uheldig. Jeg var tidlig ute, satte sykkelen min ved veksling i Frognerparken og jogget etappen min baklengs for å sondere traseen en siste gang, samt å få litt oppvarming. Da jeg kom til start tok jeg også noen spurter på en sidevei og var borte fra løypa i maks to minutter. Det måtte vært da stafettpinnemannen for forbi. Ettersom jeg ikke registrerte forseringen, småtrippet jeg bekymret rundt i vekslingsområdet de neste 50 minuttene; var noen skadet, var det noen som ikke møtte opp, eller var vi disket? Og hvorfor var det ingen som sa fra? Til slutt jogget jeg opp til TK på 9. etappe – som akkurat hadde funnet ut at laget vårt alt var i mål. Vi to var de som ikke hadde vært parate!

Det siste døgnet har mitt indre svunget mellom sterk irritasjon og lattermilde skuldertrekk.

Å IKKE få springe de drøye sju minuttene i konkurranse er irriterende av flere grunner.
1) Jeg har fortsatt til gode å springe Holmenkollstafetten. Selv om jeg stod på lista, hadde t-skjorte og startnummer, og til slutt sprang etappen på trass (hvor jeg tok igjen rundt 10 stykker med stafettpinner), var jeg teknisk sett ikke med på lagets konkurranse.
2) I utgangspunktet var jeg lite opptatt av stafetten. Men som organisator som har brukt en del tid på å planlegge, kalle inn, purre, hente startnummer, samle laget i mitt hjem før start, har det knyttet seg en del forventning til løpskonkurransen. Som ikke helt ble innfridd. Jeg har brukt mye tid og holdt meg i Oslo i helga for de få minuttene med avmålt nedoverbakke i asfalt fra Holmendammen til Frognerparken.
3) Fordi jeg er idrettsmann av interesse og født med konkurranseinstinkt, er det noe sårt å ikke få delta. Jeg trente spesifikt på den gitte etappen og var klar for å ta igjen en del lag for Normisjon. Og ettersom jeg ville kunne sprunget tre minutter raskere enn en utslitt 8. etappe-løper, har jeg opplevelsen av å skuffe laget.

Samtidig er hendelsen gjenstand for humoristiske betraktninger. Jeg prøver så godt jeg kan ikke å grave meg ned, og har tro på at det vil bli en god historie når jeg får den litt på avstand:
1) Jeg er systematiker av rang, ordensmenneske på grensen til det nevrotiske. Og være den som har påpekt punktlighet og selv måtte le litt av løpere som ikke fant sine kolleger ved veksling, er det noe komisk i det at JEG ikke presterer å være klar til start.
2) Det er bare en uskyldig lagkonkurranse, hvis deltakelse for meg betydde mest for det sosiale. Dermed er det litt gøy at vi forbedret tida med bare 13 løpere.
3) Odd Magnus’ fortvilelse og forvirring ved vekslingspunktet. Først en gang, så en gang til. Skulle ønske jeg hadde vært der for å se det :)

Tanke- og følelseslivet etter den personlige stafettfadesen, åpner også for å trekke noen filosofiske merknader til opplevelsen.

1) Selv om jeg tror på en himmelsk påvirkning på tilværelsen, kan små detaljer, trivialiteter og hverdagsepisoder sende livet i uante retninger. I et Sliding Doors-perspektiv, hvordan livet endrer kurs avhengig av om man når t-banen eller ei, lurer jeg på hvordan dagen min, veiene jeg syklet, telefonsamtalene jeg gjennomførte og personene jeg møtte og kinoen jeg endte opp med å se ble påvirket av at jeg ble værende ved veksling den ekstra timen.

2) Det er noe spennende i å være der det ikke skjer. Jeg skulle haste nedover Holmenkollveien, men opplevde i stedet en times tid med vekslende løpere med stadig stigende startnummer. Om selv om det at pulsen og temperaturen falt gradvis mens bekymringen og skepsisen økte ikke akkurat var mitt livs høydepunkt, var det en stund jeg ikke ville kunne erfare om jeg hadde fått tak i startpinnen som avtalt. Vi kan jo bare være et sted på en gang, og går glipp av en hel masse hele tida. I går fikk jeg et innblikk i et lite stykke levd liv som ikke var planlagt.

En tilsvarende opplevelse var en fredagskveld i mars. Jeg skulle se stykket Sur Grus på Det Norske Teater. 20:02, to minutter etter starttida, ankom min kavaler. Det var to minutter for sent til å slippe inn. Billettene var bare å kaste. I beskrivelsen av stykket spørres det: ”Kva kan vi gjere når vi ikkje oppnår det vi ønskjer? Legge alt i grus, sur grus?” Mitt svar er definitivt NEI. Da gjelder det å ta utgangspunkt i hvor man er og hva man kan gjøre noe med.

3) På mange måter er stafetten i går og teateret i går opplevelser jeg kanskje vil huske vel som godt som mange trivelig begivenheter som gitt helt smurt. Det bryter med norm, konvensjon og plan – som gjør at det skapes noe uventet og spesielt som fester seg. Jeg er sikker på at Sur Grus var et supert stykke, men tror faktisk den alternative kvelden med innsikt, gode samtaler og flytende sjokolade i kopp på en diger, folketom arbeidsplass ble vel så givende som sceneunderholdningen på nynorsk.

Moralen(e) med dette lange innleget er følgende:
a) Vær presis!
b) Normisjon er raskere enn du tror
c) Vær til stede der du er, selv om det ikke er der du trodde du skulle vært.

Råkult med Råskinnet

2009-05-03T22:52:00.002+02:00

Midt i bildet skimter man løper nummer 2180. Det er meg midt i Råskinnet – omtalt som Norges heftigste løp. De vel åtte kilometerne i med gjørme, myr, kratt, skog, vann til brystet og bratte bakker krevde i alle fall litt innsats. Det eneste som manglet var stier og vanlige veier :)

Jeg stortrivdes i de røffe skogene rundt Sognsvann av flere grunner; jeg liker naturen, jeg liker å løpe i terrenget og jeg har aldri deltatt i en løpskonkurranse før.

Men selv om konkurranseinstinktet er på plass og jeg fikk kjørt meg hardt, ga jeg ikke alt på lørdag: Jeg visste ikke helt hva som ventet meg, tok det ikke kjempeseriøst, startet rolig og var usikker på hvilken kapasitet pulsen min har. Dermed tok jeg det litt mer sindig enn nødvendig. Oppsummeringen etter løpet viste 197 i gjennomsnitt, som tyder på at jeg har en høyere arbeidspuls enn antatt :) I tillegg har jeg slitt litt med en kneskade i vår (jumper’s knee), har følgelig ikke og ikke hatt mer enn 3-4 joggeturer i år.

Tiden min på 53:49 er 10 minutter bak vinneren, men så langt fra sist blant de 1155 som gjennomførte - ei heller i min klasse. Jeg nådde også målene mine: fullføre, bruke mindre enn en time, og det å slå min venninne Gunhild Fretland. Hun ble likegodt nummer 18 totalt blant jentene, og nummer tre i sin klasse (merk; to guttenavn har sneket seg inn i systemet). Mest imponerende var kanskje de aller yngste (og letteste). Det var en rekke jente og gutter mellom 15 og 18 år som slo meg, og som også var blant de kjappeste totalt.

Les mer om og se mer fra løpet på kondis.no.
Du kan også se en youtube-video fra første gang vi går i vannet, helt i starten ved Sognsvannbekken. Jeg kan observeres (grønn shorts og overdel) mellom 0:42 og 0:48 av klippet.

Dette var en rå økt som frister til gjentakelse.

Et ubehagelig viktig besøk

2009-04-19T00:07:00.003+02:00

Jeg dro til Polen og Auschwitz-Birkenau i fjor. Denne uken ble en reportasje derfra publisert på DinSide Reise.

Konsentrasjonsleirene burde aldri eksistert, men er viktig å oppsøke for aldri å glemme.

Les saken her.

X: I own my home/Leilighetseier!

2009-04-10T20:52:00.003+02:00

On wednesday I bought my very own apartment! 54 square meters for a 2-room apartment in the convenient and pretty are of Bjølsen in Oslo. The money spent is sky high compared to anything I ever bought, but I am a happy morgage owner.

I currenlty share an apartment with two other great guys, but we need to be out of there by midway through June. Thus this pending urgency to invest in somehting of my own.

I will move in sometime after June 1st. Feel free to come visit!

---

Her er den! 54 kvadratmeter. 7 sifre i kjøpesummen. 5. etasje. 2-roms leilighet. 1 boenhet på Bjølsen. Fra og med onsdag kl 18:30 eide jeg min egen bolig. Og det for en leilighet hvis prospekt jeg ikke hadde sett før jeg våknet på morgenen!

I 2005 vant jeg en budrunde på en ettroms leilighet på Kampen. Men da selger kom med motbud, trakk jeg meg. På tirsdag vant jeg en budrune på en toroms leilighet i samme borettslag som den jeg kjøpte i, men var ikke villig til å øke de 80 000 kronene som selger ønsket.

Men onsdag stod lykken meg bi. Jeg hadde sovet litt dårlig, fordi jeg ikke fikk tilslaget på en ønsket bolig. Men jeg visste at det fantes en liknende leilighet i nærheten. Den søkte jeg opp dag jeg våknet. Jeg ringte og fikk vite at visningen var over, men at det ikke var lagt inn bud. Jeg fikk ordnet privatvisning klokken 15, dro til eiendomsmegleren litt over klokken 16 og hadde lagt inn bud rundt 16:30. Litt før 18 ble jeg ringt opp og etter litt frem og tilbake fikk jeg tilslaget, noe under takst.

Selv om beløpet er helt astronomisk i forhold til alt annet jeg noen gang har brukt pengene på, er prisen god. Jeg er en fornøyd gjeldsslave. Planløsningen er flott med tanke på utleie av soverom (til min superkamerat Kjetil Senum). Lokasjon er super i forhold til grøntområder i nærheten (voldsløkka), ro, og plasseringen mellom by og universitet.

14. juni oppløses kollektivet jeg bor i (mot vår vilje). Fra 1. juni kan jeg flytte inn.

Velkommen på besøk!

E: Future psychologist?

2009-03-25T23:49:00.003+01:00

2009 is my year of changes. My relationship status has gone from boyfriend to single. My housing arrangement has moved from rent to looking-to-buy. Last up is daytime occupation. I will most likely start studying again in August – to be a psychologist!

Moreover, I am fed up with all conventional bullcrap regarding opinions, actions and what is found appropriate. I will keep behaving, but have stopped playing safe in cases where I know there is really others things I wanna do or say. Now work is up.

I have enjoyed being a journalist, and still do. As long as I am a journalist, there are not too many other work locations at which I would rather be. But for the last year or so I have experienced a growing unsettling feeling of not quite being where I am supposed to be. I do not aim to be best, but to be all that I can be and what I am. I love getting paid to share what I learn, but I still believe there are other qualities and settings where I could “shine” even more with my abilities – thus being happier and doing a better job.

I have been thinking quite a bit about leadership positions. About strategy, conflict solving, HR management, consultation, therapy, teaching and pedagogic etc. Working with motivation and encouragement have been key desires. Psychology may be the answer.

All my life I have enjoyed engaging in conversations, issues and problems in other people’s life. I have had many a person turn to me in times of difficulties. I am able to listen and analyze, and believe I have the guts to let people know what I think – even when it hurts. While in the US as an exchange student, I had psychology in high school. I felt it was real obvious, but just did not know the terminology on forehand. Most importantly

When applying for university, I thought about either journalism or psychology. But I had been thinking about writing for so long, that there was really just one option. And I have had a good run with journalism and the continuation of media studies master. But now times are set to move forward.

A few weeks ago I applied to be enrolled in university again, starting next semester. At the bottom of this entry, you can find the list – in Norwegian. The topics in brief; Psychology, economics and administration, physiotherapy, sign language and leadership. But it is mainly to fill the list. I am going for psychology. To become a psychologist I need not less than six years of study. I have five from before. This will be a long, challenging journey, but I am motivated to begin.

And that is probably my main drive. I need to start to figure out if this is what I want to do. And I need to quit (or reduce) my job (heavily) to understand if I really should have stayed. The last thing I want is to wind up as s 65-year-old, wondering why I never dared to try. ‘Cause if I regret, I can always go back to work. I have a master’s degree and plenty of opportunities to work in various fields. There is also chances of changing to a bachelor’s degree in psychology or go onto a master degree in organizational psychology and leadership.

This is where I am now. And I like to be in offense when facing challenges. I do not have to quit my job, start studying or rethink my future. But I am, and am doing it when and because I want to.

1. UiO Psykologi profesjon, start høst
2. UiO Psykologi profesjon, start vår
3. UiO Psykologi (bachelor)
4. HiO Økonomi og ledelse, årsstudium, deltid
5. HiO Økonomi og ledelse, årsstudium
6. HiO Fysioterapeututdanning
7. UiO Offentlig administrasjon og ledelse
8. UiO Tegnspråk og tolking, årsenhet
9. HiHm Informasjon og samfunnskontakt, deltid, Rena
10. HiL Organisasjon og ledelse

E: From homeless to own home?

2009-03-12T19:49:00.003+01:00

For nearly two years I have enjoyed the company of sharing an apartment with to great lads from Trønderlag; Asbjørn and Bård. A couple of weeks ago we received a letter of breaking news: We are homeless from June (possibly from July). Some family member of the owner is to leave here in this 100 square meter pearl in central Oslo (Adamstuen), and we are (judicially rightfully) evicted.

It is sad, but true. Scary, but exciting. Reluctantly, but possibly beneficial.

For the time being I do not know where I will reside from this summer forward, but the likeliness of leaving Oslo is small. In the midst of doing research, I consider a few options:
1) Buying an apartment of my own. Owning my own place has been an idea for quite some time, and the Norwegian economy and real estate market is far from its peak. Either Asbjørn and I buy and renovate a large apartment – in addition to lease a third bedroom. Or, I find an apartment with one or two bedrooms, and get another person willing to rent a room to help the costs.
2) Renting somewhere else. I do not envision a campus college or a shared house with heaps of people, but living alone is no need of mine.
3) Tracing really cheap or free accommodation with work/responsibility attached.

My good friend Kjetil is a likely future house mate, regardless of which alternative I end up choosing. I found him to be much amusing company.

Picture taken from www.clipartof.com

X: 1st in division 1 / Først i førstedivisjon

2009-03-11T20:00:00.001+01:00

On the weekend, my volleyball team seized gold in division 1. We went undefeated 10-0 in the regular league play, and won 2 of 3 so-called ranking tournaments.

The season finale breeds reflection and evaluation. Why spend the countless hours traveling to play a brief match or two in some city far away from Oslo? I do not how much of my life I have spent getting inside some sports arena to fight for some abstract points received based on where a single volleyball winds up in regards to some lines and a net. From the outside, this probably appears all awkward. From inside though there is something about the joy of sports, willingness of training, competitive attitude and great companionship which keeps us going. But we will not move up to the premier/elite division, as we technically should, as this will require even more money, time and sacrifices.

Nonetheless. As soon as a knee injury settles, I will spend some time giving the sport handball a go. I have never played it outside physical exercise in school, but believe this is something I in many ways are better crafted to do than both volleyball and soccer, as I run fast with a decent stamina and have better skills with my hands than feet. The coming weeks will tell.

----

I helga ble førstelaget til OSI volleyball seriemestere i 1. divisjon. Vi trengte å komme til kvartfinalen i rankingturneringen i Førde før å innkassere gullet. Det klarte vi, selv om vi tapte de neste tre kampene. Statistikken viser likevel at vi er ubeseiret i seriespillet og har triumfert øverst i 2 av 3 rankingturneringer. Det er en stor ting for et studentlag - selv om vi ikke har noen (heltids)studenter igjen stallen på 14.
Ved sesongslutt, med en sliten kropp og mindre krefter, går det noen eksistensielle tanker gjennom bevisstheten; Hvorfor driver man med dette? Hvorfor bruker 60 timer for å spille fem kamper a 1 time? Og man er ikke inne på banen hele tida heller. Hva med vanlig seriespille der man bruker minst to døgn på å spille én, toppen to kamper? Hvor mye tid, penger og krefter har jeg ikke brukt i mitt liv på å komme meg inn i en idrettshall for å sloss om noen figurative poeng som gis avhengig av hvor en liten ball havner i forhold til noen streker på gulver og et nett som deler banen i to. Utenfra kan dette fortone seg nokså snodig. Innenfra er det noe med idrettsglede, treningsvillighet, konkurranseinstinkt og fellesskap som holder en i gang. Men vi har ikke tenkt å rykke opp, som vi også hadde muligheten til i fjor med andreplassen. Til det blir det for mye penger, reising og ofring i forhold til hva vi allerede legger ned i volleyballen.
Likevel. Nå etter sesongslutt vil jeg bruke noen treninger til å teste ut håndball. Mest for å prøve en idrett jeg tror jeg på sett og vis er skapt til å spille, men aldri har forsøkt.

E: In the middle of the world

2009-02-13T15:27:00.007+01:00

Greetings, family, friends and fellow internet users!

Ecuador is Spanish for equator. Right north of Quito, you find a location marking La mitad del mundo (middle of the world). I was there yesterday (the pic ain't mine, but taken from wikimedia).

I am in Quito, Ecaduor, about to head south towards the Cañar range. Being a journalist is great when you get paid to tell people what you learn, and even greater when you get to explore the world while doing so.

Through my journalist position in Agenda 3:16, the Christian montlhy magazine for which I work, I am shipped off to South America for the ongoing two weeks. I will go around in this exotic land full of contrasts, scenery, warm cultures and cool people with black hair. My Spanish has also somehow been mainted ok. Even if it is fairly plain and simple, I remember more than I thought I would and get by fine. Doing interviews still require a bit of translator-help once in a while.

We landed yesterday, after about 24 hours of journeying and when going to bed last night I had been up close to 48 hours - as sleeping sitting in a plane is not my strongest skill. I still woke up fresh and ready this morning after studying the backside of my eyelids for about 7 hours.

The forecast said rain, but the sun is up. Hopefully this can be applied to my inner self as well.

I do not know how much internet access I will have from here and out, and my mobile phone does not support the required network. But I am alive, well and feel fine.

Puslelig interessant

2009-01-11T23:25:00.002+01:00

Puslespill er undervurdert. Jeg har knapt lagt et brikkedelt motiv siden jeg begynte på skolen. Og i utgangspunktet kan det virke meningsløst å dele et bilde i masse små biter for så å sette det sammen igjen og eventuelt gjenta prosessen. Men i min nye ”mer av mindre”-livsstil er dette midt i blinken. Det er en sjelden aktivitet jeg kan gjøre der stoisk ro og minimalt med bevegelser ikke medfører snarlig rastløshet. I stedet får jeg bruke all min konsentrasjon på å sortere brikker etter område eller studere enkeltbrikker inngående – uten at det blir slitsomt eller kjedelig.

Vel så viktig er at det er en særs god måte å koble ut på. Det er godt å utføre noe som er såpass altoppslukende at tiden og rommet rundt sløres. Pusling kan også ha en terapeutisk effekt der vanskelige tanker kan finne sin plass ved hjelp av underbevisstheten parallelt med at puslespillets enheter trykkes fast med sine nabobrikker.

En annen konsekvens er forholdet man får til motivet. Dette mitt første puslespill i nyere historie er 1000 brikker som viser Peterskirken og englebroa i Roma (se bildet). Jeg har ikke vært i Italias hovedstad, men har stor tro på at jeg vil sette ekstra pris på disse arkitekturiske konstruksjonene – som jeg har tatt nøyere i øyesyn enn bilder flest.

Jeg anbefaler ekte vare på det sterkeste, men det finnes også muligheter på internett. I en puslegenerator kan man lage et eget med eget bilde. Prøv det, eller pusle ferdig et av mine bilder (20 brikker) i løpet av de neste 24 timene: Båt på høstvann

More of less/Mer av mindre

2009-01-04T18:24:00.001+01:00

2009. A new year. New hope and opportunities. And even if one doesn’t care about change and new chances to improve and achieve, the turn of the year may be a time of reflection and evaluation. Who I am? How am I really? Is there something I would rather do? Are there some things I do not have to do?

I had a most interesting 2008. And like the previous ones I had no problems filling my time. That has also been my greatest challenge – how to lessen my workload of life. I have had a little too many good things going on. I have the same amount of time as everyone else and there is no reason I need to be busier than most.

My new year’s resolution is therefore to be more present in fewer things. Do less.
• I wish for (more) unplanned days
• I want to relax (more). I started laying jigsaw puzzles the other day. I find it most comforting.
• I will spend more time with fewer people
• I want to be more available for my beloved girlfriend. She is also a strong motivational force for actually enforcing my long-desired ideals
• I will take on less volunteer positions and tasks (of great work load) – without becoming irresponsible
• I will read more
• I will document less: Fewer diary entries and less or none personal accounting (as long as it is not required). This also involves reducing my blog activity. It does not mean quitting, but most likely less frequent publishing. If you wanna know how I am and what is happening; keep in touch :)

These suggested modifications in my everyday has not to do with health issues. I am healthy and fit and had not undergone any breakdowns. But I do not want to either. My primary motivation however, is to be more actively present in my own life – rather than just letting life be something that is happening to me.

---
NORSK:

2009. Ett nytt år. En ny vår. Nye muligheter. Nye tanker. Den gregorianske tidsregning er en av de mest sammenbindende elementene på planeten. En nærmest verdensvid ny start. En mulighet for refleksjon, ettertanke og evaluering. Hvem er jeg? Hva vil jeg? Er det noe jeg vil ha mer av? Er det noe jeg strengt tatt ikke behøver å gjøre?

Jeg liker å fundere og filosofere, tenke og vurdere. Jeg mener jeg tidvis finner frem til gode forslag og ideer til hva jeg kan fylle livet mitt med. Utfordringen har vært at jeg ikke har vært like god til å redusere gjøremål. Livssituasjonen har bestått av for mange gode ting. Jeg er en fan av det å være. Jeg ble inspirert til og inspirert av å skrive hovedsak om det å holde hviledagen hellig i forrige nummer av Agenda 3:16. Jeg har flere ganger hevdet at et komplett liv ikke behøver å inneholde alt.

Jeg har like mye tid som alle andre og det er ingen grunn til at jeg må være travlere enn folk flest. Mitt forsett er å være mer til stede i færre ting. Altså gjøre mindre. Dette er ikke knyttet til nyttåret (og kan kanskje heller kanskje et ”fortsett”), men kan aktualiseres gjennom det.

Dette kan inkluderer følgende:
• Jeg ønsker å ha (flere) uplanlagte dager
• Jeg ønsker å kunne puste og slappe av (oftere)
• Jeg vil lese mer
• Jeg vil bruke mer tid på færre mennesker
• Jeg vil være enda mer tilgjengelig for min fantastiske kjæreste. Det å leve i nær relasjon med henne og andre gode venner og familiemedlemmer, gjør at livet mitt vel og ve også er av betydning for mine medmennesker. Min kjære er også en super inspirator med tanke på å faktisk sette endring ut i livet.
• Jeg vil sjeldnere takke ja til ansvarsoppgaver og tidkrevende prosjekter (uten å slutte å være ansvarlig). I fjor kjente jeg for første gang på det å være lei å ha ansvar.
• Jeg vil dokumentere mindre
o Forenkle eller (midlertidig) slutte å føre regnskap
o Skrive sjeldnere i dagboka
o Trappe ned blog-aktiviteten. Jeg har ikke tenkt å slutte, men vil ikke nødvendigvis publisere like ofte som før.

Disse grepene har ikke med helseproblemer å gjøre. Jeg er frisk og rask og har ikke møtt veggen. Men jeg ønsker ikke å gjøre det heller. Hovedmotivasjonen er et ønske om å være enda mer aktivt til stede i eget liv – at livet ikke bare blir noe som skjer meg.

Paradoksal fornøyelse

2008-12-17T22:15:00.001+01:00

Min supre kjæreste har fikset adventskalender til meg med en liten overraskelsespakke og et spor på en CD hver dag i førjulstida. Her om dagen kom det en bok om store og små paradokser. Jeg digger slike språklige finurligheter og ønsker derfor å dele noen av mine favoritter med dere.

* Jeg er nødt til å følge dem, jeg er deres leder – Alexandre Ledru-Rollin
* Ingenting er noe man bør gjøre mye av – Johan Siebke
* I dag har vi alt – og det er også alt vi har – Ole Paus
* Det kreves mer tro å leve uten tro enn med
* Det er umulig for en optimist å bli behagelig overrasket
* Den medisinske forskningen har gjort så store fremskritt at det praktisk talt ikke finnes et friskt menneske lenger – Aldous Huxley
* Folk skyr ingen anstrengelser for å slippe å gjøre noe – Dan Brun
* Det er aldri tid til å gjøre jobben skikkelig, men alltid tid til å gjøre den om igjen – Meskinen
* Intet er umulig for den som ikke skal gjøre jobben selv – A. H. Weiler
* Hvis det er noe du vil ha gjort, spør en som har det travelt
* Skål for avholdssaken!
* Det er ikke noe galt i totalavhold, bare det ikke overdrives – fritt etter John Ciardi

Liverpool stars

2008-12-12T23:49:00.005+01:00

I met Pepe Reina today. The Spanish goalkeeper for Liverpool FC was both friendly and fun to shake hands with. Also Jamie Carragher paid my note block a visit before rushing into a car at the Merseyside training facility.

I am in Liverpool. As a journalist. Covering the fullfilment of dreams from a young lad from Brøstadbotn – my home town. With his Liverpool-hooked family, the 11-year-old goalkeeper Sindre (yes, that is my name too), got to meet the player he one days want to outbeat: Reina. We also had a good look and great personalized tour of Anfield Road, the home stadium, from Brian Hall himself, an important midfielder for The Reds in the 60s and 70s. And we actually got to step out onto the very grass ground.. Sweet.

After shipping the story to Norway to be published in Troms Folkeblad tomorrow, we went out to eat at Jamie Carragher’s restaurant Cafe Sports with two of Liverpool Football Club’s biggest fans: Sam and Lisa, who helped sort this wonderful trip out with all their connections into the club.

Albeit being at work today and having a rush with finishing writing my story, I had a childlike enjoyment with meeting the players and visiting the gigantic stadium in Stanley park. And tomorrow Liverpool plays Hull at Anfield and we will watch it from VIP seats.

Albert Docks and the Beatles museums will also be paid a visit either tomorrow or Sunday. We return from Manchester on Monday.

You will never walk alone

E: Online clips 34

2008-12-03T00:04:00.003+01:00

We have reached advent. Here are some fun clips, a couple of cool ones and one touching story.

Shoppings carts with wheels roll. These guys did not think too much about it.
http://www.break.com/index/massive-shopping-cart-fail-by-two-morons.html

Trigger Happy TV have tons of fun hidden camera ideas. Here are two of them: Job interview with animals and Secret agent in train. Or simply watch the best of season 1.

The Matrix ping pong became a hit long ago. This new contribution with a couple fighting across the table is another highlight from the Japanese TV show.

Australian Nick Vujicic is no oridinary preacher. Even without arms and legs, he can achieve heaps. See one of the presentations or visit his blog.

En moderne klagesalme

2008-12-02T23:42:00.000+01:00

Min venninne Maia er midt oppe i eksamenslesinga, men ikke tapt bak noen bokpermer. For å få utløp for studiepresset, har hun rett og slett skrevet en klagesalme. Den lærer best, den som praktiserer er hennes motto. Salmen er tilgjengelig på nettsidene til Menighetsfakultet og hennes blog My Story.

Ateistforkynner ble Jesus-predikant

2008-11-20T10:10:00.004+01:00

Historien om Ivar Fjeld utgjør to av sidene i det siste nummeret av Agenda 3:16. Nå er det et par uker siden bladet gikk i trykken, men aktualiteten og viktighetene faller ikke nevneverdig når vi er såpass tidsaktuelle til forskjell fra dagsaktuelle. Noen smakebiter ligger ute på nett.

Jeg har skrevet portrett om forlagssjefen i Luther forlag som brøt med protestantisme for å følge i Martin Luthers fotspor, Asle Dingstad. Ellers har jeg en Mali-sak om utvikling i god jord, og en reportasje fra kirkekafeen 22B som har vært med å redusere kriminaliteten ved Trondheim Torg kraftig.

Mest spennende i dette bladet var nok hovedsaken om politikk, skrevet av min kollega Olav Elgvin, som spør om kristne velgere trekker mer mot høyre.

Hamsun i ny ham

2008-11-17T00:20:00.002+01:00

Det er interessant at en teaterforestilling i 2008 skulle være det som trigget meg som 26-åring til å begynne lese Hamsun. Hvilken inspirerende poesi der er å finne i Sult. Nå er det ikke slik at jeg på noen måte har mislikt verkene til en fjerdedel av Norges største litteraturskapere, jeg har bare aldri kommet i gang. Før premieren på Torshov teater i går.

Tre hovedpersoner, scenens eneste aktøre, tolket sammen bokens hovedkarakter alias Andreas Tangen. På den spartanske scenen kledde skuespillerne fortellingen for sinn og sjel. De gjenga de språklige gullårene, skildret ut- og innsiden av livet til en utfordret skribent, og uttrykte sulten og fattigdommens realiteter i Kristiania midtveis på 1800-tallet. Jeg blir sjelden rørt, og kanskje skyldtes det søvnunderskudd inneværende uke, men det ble pirket litt i hjerterota under forestillinga. Teater er intense saker.

Det kvinnelige bidraget i skuespillertrioen var Birgitte Larsen. Etter hvert som jeg blir bedre kjent med henne som privatperson, og har sett henne noen ganger i aksjon, merker jeg at det kan være vanskelig å se stykket for bare hennes rollefigur – på samme måte som skuespillere som Brad Pitt eller Aksel Hennie etter å ha sett dem i x antall spillefilmer. Likevel, Birgitte viste en bunnsolid gjennomføring med stor spennvidde i mimikk, lydnivå og karakterer. Det blir ekstra imponerende når man vet at hun fortsatt parallelt spiller i stykket Et Drömspel. En ting er å synge mye tekst, men å huske setning for setning, ord for ord, med så mange brudd og samkjøringer – er sterkt.

Les mer om teaterstykket på nrk.no eller se et innslag på Dagsrevyen.

X: In/Med på Max Manus!

2008-11-06T23:55:00.004+01:00

My house mate Asbjørn, my good friend Kjetil and I will be a part of the movie Max Manus. The most recent trailer presents both Asbjørn (guy nr 2) and I (at the door) in a few-frame-long part of a assassination scene, conducted by seven nazi soliders; seven walker-ons. This produced a somewhat childlike excitement within.

---

En barnlig iver bredte seg da jeg midtveis i den siste traileren om Max Manus, dro kjensel på noe veldig kjent: meg selv. Den drøyt to minutter lange snutten har med en scene av tyske soldater springende inn ei dør og opp ei trapp for å utføre et attentat. Dette varer knapt et sekund på traileren, men var nok for oss som har vært med som statister til å gjenkjenne den. Jeg står og holder døra. Asbjørn Aas, min medboer, er den andre springeren i rekka. Kjetil Senum, min gode venn som også er blant de 7, vises ikke de få bildene. Men da traileren tar med bilder fra scenen, er det veldig stor sannsynlighet for at den vies litt mer plass i filmen.

Jeg og Kjetil var også norske offiserer i frigjøringsscenen helt til slutt. På traileren vises vi ei, men om de bruker flere klipp herfra, kan det jo tenkes :)

Barnlig, men gøy.

E: Happy travels – Ecua’pool

2008-11-05T00:23:00.005+01:00

There is so much insight to gain from spending time in new places, with diverse people, with unfamiliar customs and different cultures. Within a week two fresh travel destinations have been set and almost scheduled.

1) Liverpool
Between December 11th and 15th I will be on the northwest coast of England in the docking city of Liverpool. More than being the home of the Beatles, it has Anfield Road – the home of the greatest soccer team in history. I am slightly biased, but many a person with an interest for the popular sport, would wanna go to see the Reds play. That I will do on Saturday the 13th: Liverpool versus Hull. The day before I will get to greet and meet some of the players – in person. Actually going to Livepool, has been a wish since childhood.

The reason is another Sindre from Brøstadbotn supporting Liverpool. The 11-year-old 6th-grader dreams of become a goalie for Liverpool. The bravery of sharing this ambition in front of the audience during Dyrøyseminaret 2008 (a small community-conference aiming to inspire, recruit and utilize the people and opportunities in less dense areas), winded up giving him a trip to Great Britain to meet some of his heroes in action.

See and read the story (in Norwegian) here.

I will be the journalist covering the journey, a very likable assignment.

2) Ecuador
A couple of weeks of February 2009 I will spend on the west coast of South America, in the land of Ecuador. I will get to refresh my Spanish and explore the tropical climate because of work. The trip will be as a journalist for Agenda 3:16 – the Christian monthly magazine for which I work.

Sweet

E: Through with this year’s Christmas shopping

2008-11-01T19:45:00.003+01:00

It is nearly two months till Christmas is here. Christians speak about Jesus year round, but tend to lessen their religious devotion around the time of the event. The industries behind advertisement, travel and trade however, have start announcing the season long ago.

Christmas presents are a big deal for many a celebrator of the holy, silent night. But to actually purchase them is not something most people bring to their attention until right before kick off. Every year people seemed surprised and overwhelmed of how soon December 24th arrives. This causes lofts of stress and panic shopping the final hours before the unwrapping is to take place.

I am built structured, and catch myself thinking I am too organized at times. But sometimes it pays off. As for parcels for Christmas 2008, I am done. Everything is more or less set for the nearly 30 receivers. The list ain’t shorter than last year, I just like getting things out of the way. One of these years I will visit a shopping mall on the day before Christmas, go to a coffee shop, order something to drink and just sit down and enjoy the view. Being all relaxed when everyone around you ain’t, is a sensation of much relief.

How do I know what everyone wants? I don’t. But nor do most friends of mine when I asked them anyway. My circles of friends of family consist of people with more than enough. What they need, they have. Still, I love giving. Without sharing too much, I can say that I retrieve the parcels based on three keywords run by three principles:
a) Meaningful: Giving something that can help out someone less fortunate is of great importance.
b) Suitable: Even if people do not specifically share what they want, I try to give them items or experiences they may enjoy.
c) Fun: Surprises, foolishness and good laughs will never cease to be significant

To those of you not done: No rush and merry shopping!

Picture is taken from TreeFeathers Miniatures

Hverdagsspekulasjoner 7

2008-10-27T21:11:00.001+01:00

Piratbuss?
Politiet ønsker bukt med piratdrosjenæringen. Regjeringen satser på samferdsel og miljø. Piratdrosjesjåførene ønsker å beholde inntektsgrunnlaget sitt. Og folk ønsker billig skyss hjem. Det opplagte kompromisset må jo være at noen lanserer piratbusser.

Syke hus
Med tanke på den velkomsten sykehusene gir, er det ikke så rart køene vokser: Uteområdet er ofte en eksosfylt parkeringsplass. Ved hovedinngangen står gjerne røykekomiteen med et fakkeltog av dampende sigarettglør. Og ved resepsjonen er det ikke uvanlig å finne en kiosk som selger fete pølsemenyer med tilhørende kaffe og hvetebakst. Belag deg på et langt besøk.

Kriminell integritet
Det er galt å bryte loven og stjele og slikt. Men har man først valgt en kriminell løpebane, irriterer det meg at noen ikke har noen respekt for yrkesgruppa. Skal du stjele en bil så får du gjøre det, og ikke bare skrape opp døra, knuse ruta og rive ut tenninga. Hvis du skal rane en bensinstasjon, må du i alle fall dekke deg såpass til at du ikke kan bli gjenkjent på 0,3 sekunder. For mitt vedkommende er det sykkelen som har blitt kødda med. Tre ganger har jeg kjøpt ny bakskjerm i år. Er det ikke et nederlag å vite at du ikke greide å få med deg sykkelen, eller i alle fall et hjul? Det toppet seg her om dagen da noen hadde tømt ut lufta av ventilen i et dekk for å få meg til å tro at jeg hadde punktert, for så å trille sykkelen hele veien hjem og bruke en god slump tid i kjelleren for å lokalisere et hull i slangen som ikke fantes. Jeg skal innrømme at jeg gikk fem på, men maken til lavmål for ikke å få med seg noe annet er det lenge siden jeg har sett.

Dyrøysk og begeistret

2008-10-25T01:12:00.004+02:00

Tiårsjubileet er til ende. En ny oppsving er tilbakelagt. To dager for voksne og to for barn. Rekruttering, reiseliv og forskning. Fire døgn med optimisme, begeistring, pågangsmot og drømmer. Det sjette Dyrøyseminaret med like mange statsråder innom siden oppstarten i 1998. Små samfunn med skyhøye ambisjoner. Helt etter planen.

Min rolle var å oppdatere nettsidene underveis, for så å skrive et par artikler for Folkebladet: Dyrøysk begeistret og Tar leken på alvor. Det ble hektiske dager, men absolutt verdt strevet.

Min opplevelse ble allikevel ikke som tiltenkt. Den ble bedre. Det var noe helt ekstraordinært med atmosfæren og given blant folk jeg ikke har opplevd på lange tider. Et gyv for bygd og ja-tenkning, en inspirasjon på det å tørre og tro at kun fantasien vil sette grenser. Og jeg er ikke den som er kjent for å ta lett på vei.

I kjølvannet av dagene hjemme i Brøstadbotn, har det dukket opp noen bygderelaterte tanker.

* Bygder er mye mer oversiktelig og samlet enn en by. Det går faktisk an å endre holdninger. Det går faktisk an å utgjøre en forskjell.
* Å gjøre store ting er kanskje lettere på et mindre sted. Dermed kan gode krefter ofte utnyttes bedre i mindre fora.
* Man må aldri ta patent på godhet. At andre kan lære av noe godt som fungerer, er viktig å dele.
* Man kan ikke tenke suksess for å få suksess. Et konsept bør begynne på lokalplan for så, hvis det slår an, kunne tas videre.
* Mindre kompetente bedrifter kan noen gang utrette større bragder på mindre steder enn de beste bedriftene på de store. I alle fall i synlig målbarhet.
* Å flytte til bygd er langt fra utenkelig for min del. Ei heller det å flytte nordover. Å komme tilbake til Brøstadbotn ser jeg dog foreløpig ikke for meg. Ikke fordi jeg ikke trives der. Ikke fordi jeg ikke har folk der jeg liker. Men det er noe med å kjenne at man ikke vil tråkke i andres fotspor. Kanskje det er et forsinket opprør, og jeg er eldst i søskenflokken og vant med å gjøre en del ting først. Jeg digger for eksempel jobben min far har som prosjektkoordinator/leder i kommunen, men jeg ønsker ikke å kopiere han. Med store ambisjoner for et lite sted, er det viktig å kunne tenke nytt og annerledes – som kan være vanskelig på det stedet som kjennes mest stabilt i sitt indre med de folkene som er det tydeligste støttene man har i tilværelsen. Derfor har jeg en vei å gå.
* Det er så viktig å være med positive og optimistiske mennesker.
* Tro kan virkelig flytte fjell. Også den som ikke er av religiøs karakter.

E: Online clips 33

2008-10-20T22:21:00.001+02:00

It has been a while since my last update, I know. There are so many experiences and impulses, tasks and activities, ideas and thoughts in my life these days that I still need some time to process them all. Not to mention actually writing them down. My diary has lots of empty spaces that need to be filled. I will fill you in gradually.

For now, I present to you some laughs from the wide web of the world. If you are a male good at gymnastics, this is a way to grab the attention – with a smile.

There are lots of things we never see or hear about. Sometimes you see what you see, but do not hear what you think you hear. For instance the actual singing of Britney Spears performing live without the playback.

Asian TV, Japan in particular, is great when it comes to reality and comedy. Here are some backstreet pranks.

Test your awareness. How many passes does the white team make?

If that did not work, how about imitating the flexibility of this guy?

Et liv i plast

2008-10-10T14:52:00.002+02:00

Dette er tittelen på Personlig-saken om Herbert Waarum jeg skrev i siste nummeret av Agenda 3:16, nr 10/2008. En annen dreide seg om rus som utviklingshinder. Mye mer er å finne ved å bestille bladet. Blant annet en artikkel som setter søkelyset på eiendomssalg i Normisjon og hvordan man ikke nødvendigvis selger til høystbydende.

X: The Bible in a year/Et år med Bibelen

2008-10-05T23:25:00.003+02:00

A few months into 2008, I started reading the Year-Bible. This is a book which has divided the entire Bible over 365 days. Every day is divided into four sections, with readings from The Old Testament, The New Testament, Psalms and Proverbs. I have read the entire New Testament through before, but never before all of the Old Testament.

There are no extra comments, reviews or other extras – just purely chunks of text. Two advantages with this book: 1) The reading of each day is set and has similar, managable lenghts. 2) The pages are without chapter and verse numbers. This increases the readability and flow. This generates many a discovery in my mind and a greater sense of coherence through the various chpaters and books.

After half a year with daily readings, I have faced a row of questions and ideas, from serious general matters, to more basic detail queries.

---

I vinter begynte jeg med Årsbibelen. Dette er en bok som har fordelt hele Bibelen over 365 dager. Jeg har lest alt i Det nye testamentet før og mye i det gamle, men aldri hele verket fra perm til perm. Hver dag er delt i fire deler med litt fra Det gamle testamentet, Det nye testamentet, Salmenes bok og Salomos ordspråk.

Det er ingen tilhørende kommentarer eller forklaringer – bare lengre tekstbolker fra Bibelen. Tre årsaker til å bruke en slik bok i stedet for Bibelen er for det første avmålte og bestemte leserstykker for hver dag. For det andre står teksten som vanlig brødtekst uten vers- og kapittelnummerering. Dette øker leservennligheten og tekstflyten. For det tredje gjør de relativt lange lesestykkene (cirka 10 minutter for dagen) gir nye oppdagelser og en størrelse opplevelse av helhet og sammenheng. Jeg lærer en god del, uten å få tilhørende undervisning.

Etter et halvt år i drift, har jeg notert en rekke spørsmål og tanker i møte med bibelteksten. Noen er store og seriøse spørsmål, men mange er små funderinger om detaljer, praksis og kuriøse spørsmål.

Noen vilkårlige eksempler på spørsmål:

* I mosebøkene nevnes delfinnskinn støtt og stadig, både som gaver og til gudshus. Hvor fikk de delfinskinn fra?
* Ved Babels tårn mente Gud at ingenting var umulig for folk så lenge de snakket ett språk. Hva bekymret han seg for?
* Hvordan kaster man lodd?
* Ble det skapt flere folk etter syndefloden eller var det bare innalv?
* Matt 5: Er det hierarki blant mennesker i himmelen? og (Matt 19) Blir disiplene dommere der?
* Hva betyr Sela (som nevnes i salmene til stadighet)
* Israel blir i hele GT straffet av Gud for å vende seg bort fra han. I dag hører jeg ikke om kristne (i Norge i alle fall) som argumenterer slik for å forklare hvorfor det ikke bare er velstand øst i Middelhavet.
Min onkel Torkild (pastor i Messiaskirken og tidligere misjonær i Isreal) forteller at i Norge er folk enten sionister, som følger jødene i tykt og tynt. Ellers er man uinteressert i land – at landet Israel er av liten betydning. I Israel finnes det derimot messianske jøder som ytrer en slik tanke – og at om ikke jødene velger å ta imot Jesus, vil de nok en gang måtte forlate landet.
Dette blir ekstra spesielt når enkelte liberale teologer mener det er flere veier til frelse og dermed tenker de fromme jødene kan gå fri. Videre er det en viss aksept blant sterke Israel-tilhengere om at jødene kommer i en slags unntakskvote der det nok går dem godt – selv om de ikke tar imot Jesus. Paulus var jo veldig tydelig på at det ikke er helt slik.

E: Normisjon web launch

2008-10-01T23:59:00.001+02:00

At noon today, Normisjon, launched their brand new web page. The result can be viewed at www.normisjon.no. A new web site is anything but rare on the internet. That a mission organization renovates its site is rare, but happens. That it is the Norwegian organization owning the magazine I work for (Agenda 3:16), is news.

What makes this special to me is that I had very much to do with constructing the pages at Normisjon’s domain. Up til August I have had a tiny extra work post devoted to the web for the organization. During a time of research, I prompted renewing the website. And when the request was granted, I became in charge. I have not been alone, and the programming and visual result is entirely done by the two good lads in Tyde. But the idea with the map, and much of the structure, functionality and the selection of contents are much my work.

The previous, lame version is taken offline so that a comparison is no longer possible online. Have a few clicks and tell me what you think.

Blodig teater

2008-09-22T20:46:00.004+02:00

Siden 11. september har Løytnanten fra Inishmore blitt utspilt i Det norske teater. Hovedpersonen Padraic, en nordirsk katteeier, torturist, leder for en utbrytergruppe av IRA, spilles av Torbjørn Eriksen (bildene) – samboeren til min kjærestes søster Birgitte. Dramaet skrevet av Martin McDonagh er en satire, et småsarkastisk oppgjør med voldens herjinger og paramilitære opprør. I tillegg, og nok årsaken til at oppmerksomheten har vært så stor, er at det er et av de mest voldelig og blodige teaterstykkene vist på en norsk scene. Skuespillerne sklir bokstavelig talt etter hvert rundt i fiktivt blod og innvoller. Intensiteten var ekstra sterk og spesialeffektene nyskapende. Stykket har undertittelen en grufull komedie, og det paradoksale kombinasjonen med vold og humor kommer tydelig frem.

Diskusjonen og tankespinnet rundt ”gladvolden” og det groteske ble igangsatt allerede to timer før oppsettet, i debattforumet Baksnakk. Her slo det meg at skuespillere ikke nødvendigvis har et ansvar for å tenke på eller vurdere budskapet og effekten av hva de selv spiller ut. Deres jobb er å gjennomføre et skuespill. En kanskje drøy parallell er soldater i krig. Men her kan man ikke skylde på at offiseren sa sånn og sånn. I rollen som ansatt eller barn kan man også finne på et og annet uten nødvendigvis å forholde seg kritisk til konsekvensen av ens handlinger. Ikke at det nødvendigvis må være et mål. Jeg bare tenker høyt.

Den voldelige underholdning presenteres i en absurditet som er med på å gjøre volden uvirkelig. Relativ. Og vold presenteres ofte gjennom slapstick-humor, overdrivelser og ved uhell. I gladvold-sjangeren er det utvalgte, typiske offerrollefigurer, stick figures, som volden går utover og dermed ufarliggjøres gjennom. Medievold generelt er med på å danne en apati og nummenhet for å reagere på det voldelige. Og i dette stykket er mengden gørr og blod så stor at det formelig flommer over og dermed relativiseres.

En parallell teori fra virkeligheten er jo at humor benyttes som forsvarsmekanisme og/eller balanse mot alle inntrykk som volden er med å skape. Men en tanke som slo meg underveis var om latteren er en nødvendig reaksjon på humoren i volden. For man må ikke le når man forstår poenget - hvis man ikke synes ting er morsomt.

Selve stykket syntes jeg brukbart godt om. Tobjørn gjord en sterk figur i hans rolle som Padraic og klarte balansegangen mellom gøy, gal og voldelig. Men i andre deler av stykket syntes jeg en del av den absurde humoren ble mer latterlig enn lattermild. Særlig de delene som i svært liten grad ivaretok voldens mer alvorlige undertoner.

Web-TV-søster

2008-09-21T21:12:00.002+02:00

Min søster Ingvild var i Oslo i helga med sin mann og min svigerbror Kim. De bor i Tromsø og her har hun begynt jobben som ungdomssekretær i Tromsø kommune. I forbindelse med en fersk konferanse ble hun intervjuet for Nordlys’ web-tv, som også ble vist på TV Tromsø.

Se innslaget her. Intervjuet med min søster begynner etter 8,5 minutt og varer i cirka fire. Reporteren er ikke superforberedt, men min søster klarer seg bra synes jeg. En søster til å være stolt av.

NB: Hennes Brøstadbotn-dialekt har islett av å ha bodd i Tromsø en tid :)

Positiv uvitenhet

2008-09-16T18:00:00.003+02:00

Det er godt å vite, reklamerer Aftenposten med. Og de har rett. Regelen om at det man ikke vet har man ikke vondt av er ikke direkte gal, men moralsk sett kanskje ikke helt riktig heller. Jeg verdsetter ærlighet og åpenhet veldig høyt. Er det hendelser eller meninger som angår meg, vil jeg vite hva det er. Uansett om det er positivt eller negativt, er de en del av bildet. I ekstreme tilfeller, for eksempel forsvinningssaker, er det bedre å vite at en sønn eller datter er død enn å leve i uvisshet resten av livet. Håp er viktig, men ikke når sannheten er etablert.

MEN det finnes unntak. Gode unntak. Herlige unntak. Overraskelsesfester, spontanbesøk eller uventede gaver, kort eller brev. Og så er det disse fine planlagte pakkene, kveldene eller turene man ikke får tilgang på før ting faktisk utspiller seg. Arrangøren vet. Deltakeren vet ikke. Konseptet kan omtales som blåtur. Oppleggene hentes absolutt ikke ut av det blå, men regien er himmelvidt unna den opplevelende halvdel. Ettersom mye av godopplevelsen med en aktivitet ligger i det å glede seg, er det forståelig å innvende at hemmelighetskremmerier kan frata noe av effekten. Jeg mener også man bør si i fra på forhånd, men da kun fortelle om at det blir blåtur og ikke noe mer. Dermed får forventningene en dobbel effekt ved å at man vet det kommer noe godt, men må leve i spenning om hva det er man venter på.

Mer av slik positiv uvitenhet har Norge godt av. Blåmandag klinger dårlig norske ører, men blåonsdag eller blåfredag bør det absolutt satses mer på.

Menighetsshopping og sånn

2008-09-15T21:13:00.003+02:00

Agenda 3:16 nummer 9, 2008, kom i posten til abonnentene i dag.

Jeg skrev blant annet hovedsaken som omhandlet menighetsshopping. Les starten av hovedartikkelen her.

Ellers komponerte jeg en tekst om musikkterapi, inspirert av min kjærestes fagfelt, viet tre sider til misjonærparet som ga kasonkéfolket eget skriftspråk, og to sider til Oslos nye sjelesorgsenter.

Se alle smakebitene, eller prøv to nummer av Norges største kristne månedsmagasin gratis.

E: Impression first

2008-09-08T00:21:00.002+02:00

One thing is who I am. Another is who I think I am. A third is what others perceive me to be. For some time I have given the first impression a fair bit of thought. What am I like for people I have not met before? What vibes do I send? One should not base a person characteristic on the immediate, but I often meet people I have not met before, which may be the only meet I get with someone. In the aftermath this is really material for insight and reflection.

Many a time I consider asking someone to evaluate me based on my appearance – as the very first thing I say. Or have someone else ask to do so. Because as soon as one starts talking and sharing, the impressions is shaped by the information you provide. So the less data, the better – at least if the impression is to be based on appearance. What type of person do I appear to be for those who do not know? Where do I look as if I am from? What character, job, interest, relational status, faith do I appear to possess? Such questions I find most fascinating for which to retrieve answers.

During an open house type of party Saturday, a volleyball friend I have known since I came to Oslo shared his recollection of his first impression of me. He remembered it distinctly, particularly because it was completely wrong. With my serious anatomy, short hair, concentrated mood (we met at volleyball practice where I needed to establish my skill level), and telling him I did martial art (I did tae kwon do for that year only) – he thought of me as a cocky, semi-violent, arrogant guy. Another friend, who joined the discussion, thought of me as a very bright young fellow using all these hard words. This was hilarious to be told now, but at the same time a reminder of the need be aware of what we say and do – especially when you meet someone for the first time.

On the flipside, time and numerous meetings are not required to get an understanding and idea about who someone is. I believe one can get the gist of person within few minutes of chatting. We are all tuned into a certain type of frequency, which I believe will match the person you meet in a certain way – from day one. One can strengthen that bound, but I believe it wont change much. See a related entry on friendship connections.

In general however, I believe in being oneself – any time, anywhere. That is what we do best and the only way things can work in the long run.

Feel free to share your first impression of me :)

E: Online clips 32

2008-09-04T00:20:00.002+02:00

If you are ever to ice bathe, not too bad an experience in itself actually, please check the actual ice before jumping in.

I just viewed a lovely compilation of bad days at the office. Have a look. Or, if you are more into creative suggestion with too much time on your hands, try the telephone piano.

Models also work, and work hard. It is a tough profession, which tends to be looked down upon. No good. But, when things accidently slip up on the catwalk from time to time, it is hard not to smile.

Being a baby can also be hard, at least if the shaver works as good as this ad says it does. Have a look at the Fight for kisses.

I finish this entry of online goodies with a Norwegian parody of holidaying in the area around the Mediterranean Sea – also known as Syden (you must understand Norwegian language and culture to get this one).

Drømmeteater

2008-08-31T00:37:00.007+02:00

18:00 var premieren på Et drömspel av August Strindberg i Torshov teater (Soria Moria). Hovedpersonen, i rollen som gudedatter som kom til jorden for å se hvordan mennesker har det, var Birgitte Larsen.

At den mest sentrale skuespilleren er noen jeg har møtt og har et forhold til, gjorde det ekstra spesielt. Birgitte vant Hedda-prisen i fjor for beste kvinnelige hovedrolle, da som Laura i "Glassmenasjeriet" (se bildet). Hun har også vært med i filmer som Den brysomme mannen. Det er litt moro å tenke på hvilken arbeidsgruppe Birgitte omgås i jobbsammheng. Men når alt kommer til alt, er det aller fleste av oss ordinære mennesker med vaner, fakter, interesser og behov som alle andre, og en større eller mindre kjendisfaktor endrer ikke (nødvendigvis) på dette.

1,5 time med sterke skuespillerpresentasjoner på nært hold, da teateret (fysisk) ikke er det aller største, ga en god opplevelse og satte tankene i spinn. På samme måte som et maleri kan virke mer levende enn et autentisk fotografi, opplever jeg at teateret løfter opplevelsen flere hakk fra et filmlerret.

Her er bolk observasjoner jeg fikk ut av handlingen/budskapet:
• Det er tøft å være menneske, og sett utenfra kan man synes synd på oss.
• Mye godhet er forgjengelig og oppleves sjeldent ribbet for samvittighetskvaler, dårlige hensikter og pliktløp. Generelt opplevde jeg Strindbergs menneskesyn noe og opplevlsen av tilværelsen som vel dyster.
• Svaret på hvordan finne håp og det gode, ligger i oss selv. Å klage på alt og alle andre har lite for seg.
• Folk flest er inneforstått med at det må være noe gudestyrt i denne verdenen

Hjem til nasjonal lokalsuksess

2008-08-28T23:53:00.003+02:00

Det sjette Dyrøyseminaret finner sted midtveis i oktober. Kommunesenteret Brøstadbotn, mitt hjemsted, vil 14.-16. samle dyktige innleggsholdere, interesserte og interessante gjester og en god skokk av lokalbefolkningen til et nytt kapittel i en seminarrekke om hvordan lokalsamfunn ikke behøver la seg affisere av størrelsen – så lenge man tør, vil og kan.

Ordfører og rådmann beskriver det slik: ”Seminaret er en etablert og vel ansett møteplass for alle som er opptatt av småkommuner- og småsamfunnenes mange ubrukte muligheter.”

Årets tema er rekruttering, reiseliv og barn. En av profilene er kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa. Prosjektleder er min far. Undertegnede er hyret inn som journalist til å dekke begivenheten.

Troms Folkeblad, lokalavisa for Midt-Troms regionen, har hatt mange lovord om seminaret opp gjennom årene. I år er ikke ett unntak, både i artikkelform og på lederplass.

Les alt om Dyrøyseminaret 2008 her.

Jeg gleder meg.

E: Divine drip 18

2008-08-26T00:57:00.000+02:00

I have been thinking a lot about church shopping lately. In spite having been a confident Christian for the longest time, having been in Oslo for a total of 4,5 years and been in chrurch more or less every Sunday most my life, I have not properly settled in any congregation. This sucks, and I am most keen to devote myself in one church anytime soon. This I want to do with my precious girlfriend, and we are in the process of settling. Being a Christian involves fellowship with other siblings in Christ.

Now for some divine words of wisdom based on devotionals from PurposeDrivenLife.com:

Broken down, Christianity has little to do with religion, politics or culture. It is all about Jesus. So many filter-like aspects and human-built aspects interfere with the actual human being, the man Christ, who teaches and does marvellous things.

Everyone needs God, also those who believe they don’t. That is my take, based on the Bible. But the way of getting close to Him is by wanting to. God leaves you be, if the urge is not there.

The world is not wrong, it is lost. The danger of judging people and places can result in the following notion of what Christians are trying to convey: "We really don’t like you unless you see things the way we do". This is so wrong.

E: Summer jam

2008-08-20T00:22:00.005+02:00

Traffic jam is congested. Jam out of berries is sweet. Jamming is inspirational. That is my summer for you.

Since end of June I have done everything but properly disconnecting and relaxing – which I aimed to do. Thus, I find it a bit comforting when students are returning to schools and universities these days – as I have been working most of the summer anyway.

But I have recreated and am sincerly a happy camper. A recap of the summer months shows four weddings, a week in the Czech republic, a weekend in Kristiansand/Vennesla (with my buddy Kjetil), and a 10-year class reunion from grade school. With only three weeks away from work, there have been many days of working as well.

The weddings were for my cousin Norvald in Bodø (north), for one of my closest friends, Sathees, in Bergen (west), a great friend, Camilla (see pic), at Senja (north) and another cousin, Børre (see pic), in Skøelv (north). In addition to making three trips up north and one to the west of Norway, I contributed in all of them: photographer, best man, toastmaster and photographer once again. I have spent a great amount of time working for other’s weddings this year. But this is not business. In these incidents time is not money. Time is decication, devotion and work worthwhile doing for a good cause on very important days for very important people – to me.

Volleyball practice started just last week. I really enjoy being back inside with my teammates, the ball and the intensitity. It is also fun being back as a coach. The try outs for my team, division one, will be tougher than ever – as there are a bunch of elite players trying out this season.

Silas, my awesome nephew, has already become two monhts old. He has gained a great arsenal of gestures and faces, and is a cool dude to meet – along with his parents; my brother and sister-in-law. I have also run into my best friend, Thor-Oskar, a few times in Oslo lately.

Work is also an interesting place to be. I am motivated and energetic, and find meeting people, being creative, taking pictures and composing text as challenging and rewarding tasks to do. Basically, life is good.

Smaker av nr 8

2008-08-16T01:20:00.001+02:00

Et nytt Agenda 3:16, nr 8/2008, kom fra trykkeriet på tirsdag. Nå skal abonnenetene også ha fått bladet i posten. For deg som ønsker et lite innblikk, og eventuelt vurdere på å bli abonnent og/eller teste to nummer gratis, har jeg lenket til smaksprøvene fra mine stykker i bladet under.

Fra hovedsaken om ansvar for skaperverket, miljø og slikt, skrev jeg blant annet
Hvor grønn skal kirken bli?

Livspuls denne gangen, Gir misjonærene nytt mot, handler om psykiske lidelser med å jobbe (som misjonær) i utlandet.

Harald Tunheim er en av verdens fremste hundekjørere, men hadde aldri hatt hund før han var 28 år gammel. Les om Det glade hundeliv.

Helt mot normalt

2008-08-10T23:02:00.000+02:00

Det siste jeg vil bli er normal. Ingen er helt like, og dermed kan man ikke normalisere noe norm. Likevel prøver man. Det jobbes og slites mot å følge konvensjoner for det postmoderne samfunnets driv mot det normale vellykkede. Det å klatre på karrierestigen, det å bruke arbeidsdag ut og inn på det, det å skulle være opptatt og aktiv til alle døgnets tider. Rett og slett å bruke masser av energi og krefter på jobb og penger for å kunne ta de kjærkomne pausene og øyeblikkene for å koble ut og såkalt nyte livet. Disse tingene man egentlig kunne gjøre flere ganger ukentlig – om man ikke hadde vært så opptatt av å jobbe for det. Livsnyting via karriere er egentlig en altfor lang omvei.

Rar er meg et herlig kompliment. Om spørsmålene jeg stiller beskrives som merkelige, uventede eller spesielle er jeg fornøyd. Jeg er drittlei konvensjoner for konvensjoners skyld. Og mye av det svadaet som formidles i bli-kjent eller tørr-prat konversasjoner er i stor grad bortkastset tid. I alle fall før man kjenner til en persons brann, iver, motivasjon, driv og bakgrunn etc. Meningen med livet er viktig å spørre om. Og har ikke samtalepartneren tenkt gjennom det før, er det sannelig på tide, tenker jeg. I alle fall en interessant tankejobb. For hvor gøy er det EGENTLIG å bare hoste opp gjennomtenkte fraser og setninger hvor man ikke utfordres overhode? Først når jeg får stadfestet en persons plattform i livet, gir de mer overfladiske fakta mer mening.

Jeg digger psykisk utviklingshemmede. Det er selvsagt et veldig spenn i psykiske lidelser og utfordringer, men de fleste jeg har møtt på, det være seg autister eller personer med downs syndrom er de herligste vesenene man kjenner til. Den ektheten og den energien de formidler, rippet for konvensjonelle hensyn og innpakkede meninger, er skikkelig befriende og givende. Et annet eksempel er folk med ADHD. De har blitt stilt en diagnose og kan ha bruk for tilrettelagt arbeidssituasjon eller undervisning. Men den given og gløden disse menneskene representerer, den aktive, utadgående og igangsettene funksjonen de kan formidle og tilføre blir i altfor stor grad hysjet ned.

Mangfold er topp. Ingen er vi ”normale” og som sagt ønsker jeg heller ikke å prøve å bli det. Jeg vil være meg selv fullt og helt med de fakter, meninger, personlighet og vaner jeg har. Jeg ønsker å tenke fritt og handle etter slik jeg er skrudd sammen, ikke litt et tidvis skrudd prestasjonssamfunn forventer. En tilbakevendende karakteristikk for et kjæresteforhold eller vennskap man liker er ofte dette med at man kan være seg selv. Slappe av. Ikke gjøre seg til. Jeg er best til å være meg selv, som du er best til å være deg. Og glem ikke det som gjør at du skiller deg ut. Det er ikke unormaliteter, men unikheter.

Ha en uforfalsket dag!

Rød lykke

2008-08-05T22:38:00.003+02:00

I stedet for en ravende entusiasme, et euforisk kick, kjente jeg mer på ærbødighet og velvære. Etter å ha fulgt de røde siden 1989, fikk jeg endelig se Liverpool spille i levende live. Det var noe nostalgisk over det hele. Jeg ble litt fortapt i hendelsen i seg selv, og brydde meg ikke så hardt om aktivitetene til folk rundt meg eller utfallet av kampen.

Livepool vant 4-1 oppskriftsmessig, selv om de endte opp med et lag bestående primært av b-spillere. Men med til Norge og brukt på banen var både Torres, Alonso, Hyypiä, Kuyt, Carragher og Gerrard. Det er litt kult å ha sett gutta på ordentlig.

Massesuggesjon-opplevelsen tok ikke helt av med mitt begrensede engasjement for den hvite lærkula. Noe skyltes nok at jeg kom, satt og gikk alene, tross for de 25.376 andre menneskene på Ullevål stadion. Min seksjon bestod heller ikke av de mest harniske supporterne. Men det var jubel, jeg hevet skjerfet og var med på de stående ovasjonene for alt fra bytter til skåringer. For det er i stor grad publikum som utgjør forskjellen, stemningen, på å sitte hjemme på sofaen og få servert alle de gode bildene og reprisene til forskjell fra å sitte på eller stå ved et lite vippbart plastsete mange meter unna banen.

For de stakkars vaktene som må sitte med ryggen til kampen for å passe på, kan de egentlig lett studere kampbildet basert på publikums ekspressive gester og (u)lyder.

Liverpool er stort i Norge. Det er litt spesielt å være til stede på en utsolgt hjemmekamp der bortelaget har minst ¾ av supporterne, eller at en treningskamp faktisk selger ut på Norges største fotballstadion.

Kampen tilførte også opplevelser av sportslig verdi. Fotball er så mye mer enn 22 mann springende etter en ball, men heller to sett atleter som har en enorm kondisjon, presisjon og ballbesittelse.

Bildet er hentet fra Dagbladet.no

E: Czeching out

2008-07-24T23:59:00.000+02:00

The abroad part of my broad range of summer activities has come to an end. From Friday till today (Thursday), the Czech Republic has been ridden by two best friend: Thor-Oskar and I. 10 years since we explored England through STS language course in Bournemouth, we once again left Norway together. The most important part of the journey, was traveling with him.

Most countries in the same region look alike. So do people. Still the differences which are fun revealing. Furthermore, my experience is that after paying a new country a visit, I see memories, life and images when looking at the map – rather than the somewhat dull green, brown and blue areas on the map. The Czech Republic has many cities with a dense concentration of stylish old Middle Age and Baroque buildings. Yet, there are (possibly due to an ignorant lack of background reasearch and history) not all that many must-see-unique-sites or particular famous museums or galliries needing to be paid a visit. I do not drink, but could observe that beer is cheaper than bottled water or soda. There are policemen in certain areas hired to control traffic lights manually in major intersections. School children spend time learning dancing in school. It is a long time since I needed more German than Enlighs to communicate with people (if not in in Germany). And marionette puppets are popular – and its theatre rocks :)

The weather has been wet and somewhat cool, but rather chilly than overheated. This allowed us to walk and cycle about the central European state. Observe a brief synopsis of the stay:
1) Praha (Sightseeing)
2) Kutná Hora (including the Sedlec Ossuary)
3) Liberec (visiting my friend Luke with girlfriend Claudia)
4) Vlachrabi (downhill mountain biking)
5) České Budějovice (walking around)
6) Český Krumlov (pictureqsque pearl)
7) Praha (pool, marionette puppet theatre)

Albeit being loaded with activities. I believe I probably think slightly less on activity-dense excursions. This, I believe is due to the amount of impressions in need of processing – which has to be delayed till later. It is similar to shooting a multiple photo series. You need to stop shooting to view, and even then it takes a little bit of time for the pictures to be accessible on the screen.

What can a week do to one’s life? Fairly little or quite a lot. I do not recall all working weeks the last couple of months, but it I would need a fairly solid knock on my head to wash this voyage out of my memory. We had a great week with new wisdom, thoughts, laughs and experiences.

Tomorrow I am off again for the weekend – this time to visit my friend Kjetil in his natural environment around Vennesla (close to Kristiansand) down south.

E: Fun list of annoyance

2008-07-17T01:15:00.000+02:00

A follow up on the ”things to do when bored”. Here is a list of 25 ways to annoy someone. I do not enourage or wish to move people to annoy others, but appreciate a good laugh – at least by the thought of conducting these.

1. Sing the Batman theme incessantly.
2. Specify that your drive-through order is "to go."
3. Learn Morse code, and have conversations with friends in public
consisting entirely of "Beeeep Bip Bip Beeeep Bip..."
4. Push all the flat Lego pieces together tightly.
5. Stomp on little plastic ketchup packets.
6. Name your dog "Dog."
7. Claim that you must always wear a bicycle helmet as part of your "astronaut training."
8. Follow a few paces behind someone, spraying everything they touch with a can of Lysol.
9. Signal that a conversation is over by clamping your hands over your ears.
10. Staple papers in the middle of the page.
11. Produce a rental video consisting entirely of dire FBI copyright warnings.
12. Honk and wave to strangers.
13. ONLY TYPE IN UPPERCASE.
14. dont use any punctuation either
15. Pay for your dinner with pennies.
16. Tie jingle bells to all your clothes.
17. Repeat everything someone says, as a question.
19. Repeat the following conversation a dozen times: "Do you hear that?" "What?" "Never mind, it's gone now."
20. Leave tips in Bolivian currency.
21. Lie obviously about trivial things such as the time of day.
22. Go to a poetry recital and ask why each poem doesn't rhyme.
23. Chew on pens that you've borrowed.
24. Sing along at the opera.
25. Select the same song on the jukebox fifty times.

Like the previous entry, I got the list of an internet site – this time Everything Under The Moon.

E: Wedding spree

2008-07-14T01:16:00.004+02:00

This summer I was invited to six weddings, four of which I have RSVP-ed ”attending”.

On June 28th, the Saturday after my last day of work before summer holiday, I participated at my cousin’s wedding in Meløy (close to the city of Bodø, North of Norway) as photographer. There is something special about these kinds of festivities, particularly when you are related or close to the husband and/or wife: The sacred ceremony, the wedded excitement, the great food, the fun and thorough entertainment, the stunning scenic surroundings and the joy of observing the positive atmosphere in all of it.

From Tuesday through till today I have hung out in Bergen preparing for yesterday’s big day for Sathees – for whom I was the best man. Accommodated in the spacey house of his family-in-law together with a handful of friends of his (and mine), I have had an intense, but very rewarding week. Most of all because of the appreciation and gratitude shown by the fresh husband. This was my first time in a Catholic church ceremony and a the first time in a Tamil (style) wedding, with all its fascinating inputs. The dancing, food and display of big family community were lovely contributions.

Wednesday was the bachelor party with a trial about his wife-to-be and various tests at a local shopping mall (Lagunen): being a TV-reporter, helping shoppers with their bags and draw portraits. Later we played paintball and thereafter recorded a self-composed song in a music studio. All was conducted while he was dressed in a semi batman outfit. Everything was taped and shown in the wedding. In spite a bit of nerves and hesitation from the groom, he followed through on everything and really enjoyed himself. We all have some good laughs together, rather than us laughing at him.

Another highlight of the week was once hanging out with Sathees friends, many of whom are friends of mine too from the good old high school days. It felt like a small reunion.

Weddings are awesome. I sure gain lots of experience I can apply when I get married myself one of these years :)

X: 10 year reunion / Klassegjenforening

2008-07-07T13:10:00.004+02:00

10 years ago class of ’98 left grade school at Elvetun in Brøstadbotn. This was thoroughly marked with a reunion party Saturday. Out of the 19 graduating students then, an impressive 13 came for the celebration. Two have passed away since 1998 (Rest in peace), and the remaing four had valid reasons for absence. Additionally, of our main teachers came by.

While walking down a nice memory lane, a tasty barbeque came about, old pictures were projected and rewarding conversations held. The midnight sun does not set, and the happening did not cease until way into Sunday. I had a great time.

It became very clear to me how neither class room, the school building, the curriculum nor the diploma make up a class. It is the students. This was not a random gathering of young peers. This was a unity. The class of 1998.

---

I år er det 10 år siden mitt årskull steg ut av grunnskolen. For elevene fra Elvetun skole i Brøstadbotn ble dette markert med en real gjenforeningsfest lørdag. Vi var 19 som mottok vitnemål i 1998. Siden den gang har majoriteten flyttet ut av kommunen, mens to av guttene, Steffen (2001) og Kristell (2007) har gått bort (Fred være med dem). Dermed var det imponerende med at hele 13 av elevene hadde anledning og lyst til å møte opp. I tillegg kom tre av lærerne våre innom.

I båthavna med brufoten, i lokalet ”Bølgen”, oppstod god stemning mens smakende grillmat ble tilberedt, fine minner fremkalt, gamle bilder fremvist på pc-skjerm og flotte samtaler åpnet. Jeg var litt spent på hvordan det skulle bli før ankomst, men koste meg i store doser. Midnattsola går ikke ned, og forsamlingen holdt det gående godt inn i søndagen. Det ble veldig klart for meg hvordan verken klasserom, skolebygg, pensum eller vitnemål utgjør en klasse. Det er elevene, det er oss. Det var ikke nødvendig med fine taler eller masser av program. Den feststemte gjengen var mer enn en gruppe tilfeldig jevnaldrende. Det var en enhet. En klasse. Vår klasse.

E: Things to do when bored

2008-07-05T15:44:00.004+02:00

This is a selection from a list made by Urban75.org. Ironically I am posting this because I have too much to do right now to properly discuss my recent days of insights and revelations – AND because I found the list somewhat funny. Making lists in general are, I find, and can spark creativity. This list however, encourages timewasting rather than efficiency.

• Blink wildly and then close your eyes really tight for an interesting light show
• See how long you can hold a note or noise.
• Try to not think about penguins
• Pretend you're a robot
• Scratch yourself
• Repeat the same word over and over until it loses its meaning
• Pretend to be a car
• Stand by an electric door to a bank or something and make that silly "Scccccccchwop" sound.
• Look at something for awhile, shut eyes, study after image
• Make a low buzzing noise
• See what's in your neighbour's rubbish/trash
• Watch TV, repeat everything said in Italian accent
• Step off a curb with eyes shut, imagine it's a cliff
• Burn things with a magnifying glass
• Have a water gargling contest
• Stare at the back of someone's head until they turn around (This works on the "I have the feeling I'm being watched" principle. Conduct an experiment-does this really work?)
• Have a "Who is less competitive" competition
wonder (Trying to win at this will make you lose. Trying to lose makes you win which makes you lose. Not trying at all makes you lose which makes you win which makes you lose.
• Pick up a dog so it can see things from your point of view
• Pull out a hair, stick in someone's ear (Best done to sleeping people)
• Pour water in hand, make sneeze noise, throw water on back of person's neck
• Mow your lawn with scissors.
• Sit in your front yard pointing a hair dryer at passing cars to see if they slow down.

E: Online clips 31

2008-07-04T11:45:00.002+02:00

Watch how an excellent performance of playing Super Mario Bros matches amazingly well with some Asian children hit song.

Have you ever seen ladder racing? Well, here is your chance.

I am fascinated how there is composed so many new songs all the time, simultaneously, by different artist all around the world. Sometimes, however, one cannot avoid bits of recycling. Some claim there is nothing but reusing happening today. Here is a an example of how six songs collide.

I miss Taco Bell, a Mexican fast food chain in the US. I also enjoy rap and originality. I present to you a mixture of all three.

Finally, a Norwegian soft news story. The senior high school year in Norway, before graduating (May 1-17), we celebrate, dress up in similar clothing matching the type of high school branch chosen, and go wild through a concept named ”russ”. This is said to be fairly unique for our northern country. Anyway, in the bigger cities you have vast parties where seniors from around the place can bring their customized cars, vans or busses with their own design, colors and music sound systems. Certain people (from Asker) chip in about 8000 dollars all in all. The richest kids (Bærum) display a 300,000 dollar bus. Way overkill. Insane.

Agenda-sommer

2008-07-01T23:34:00.002+02:00

Månedsmagasinet Agenda 3:16 kommer ut 11 ganger i året. Sommernummeret er nemlig et dobbeltnummer, Nr 6/7, som er 84 sider – i motsetning til de vanlige 60. Hovedsaken og det geniale forsidebildet er hentet fra et syekehus i Nepal.

Mine bidrag som gjengis på nettsiden er

Store grupper over lave terskler

Noe er på gang i Alta

og

Unge døråpnere

God prøvelesning!

PS: Visste du at det bare koster 29 kroner per måned å prøve Agenda 3:16 et år. Det like mye som en liter melk og et brød. Dette er selvsagt ren folkeinformasjon og ingen form for snikreklame.

Sverige-Norge teorier fra en svenske

2008-06-27T01:12:00.002+02:00

I Norge er vi lidenskaplig opptatt av å disse svenskene med anledning. Selv har jeg svært gode relasjoner til söta bror og anser svensker som veldig oppegående og kule, men kunne ikke dy meg for å le da jeg så den siste Lotto-reklamen på TV.

Jeg valgte også å sende den til Gustaf Andersson, den superkule svensken som skal gifte seg med min gode venn Camilla første helga i august. Her skal jeg være värd (svensk utgave av toastmaster) sammen med Gustafs bror Emil.

Uansett, Gustafs respons på min morsomhet var så bra og fascinerende at jeg ba om lov til å gjengi den (i sin helhet) her i min blogg. Dette fikk jeg lov til. Dette er nok første gang jeg har en slags gjesteskribent. Veldig stas. Les, lær og tenk.

Ja, den var kul... Men kanske du ler mer än mig? Jag har en teori. Hör här:

Det verkar som om fler norrmän överlag är mer förtjusta att skämta om Sverige än tvärtom?? Norrmän tänker oftare på Sverige, än vad svenskarna tänker på Norge, om man säger.

Norge har ju bara hav västerut, och gränsen till Finland är för de flesta norrmän långt borta, och gränsen mot Ryssland är så liten, och ännu längre borta för Ole Norrman. ALLTSÅ är Sverige den stora (dubbel befolkning i jämförelse) och närmast enda grannen till Norge. Det verkar som på mig att norrmäns relation till Sverige och svenskarna är otroligt mycket större än tvärtom. Om man ska vara helt ärlig, alltså.

-Det är få norrmän som aldrig har varit i Sverige.
-Alla har åtminstone sett svensk TV, eller hur?
-Det finns mycket svensk arbetskraft inom många olika sektorer, i Norge.

Sverige har inte Norge i fokus, alls lika mycket som tvärtom.
Sverige har tre grannländer, som alla är lika levande. Eller kanske är Norge den minst levande grannen i Sverige? Jag vet inte...

Sverige har en högst levande granne i öst; Finland. -Finländarna är den största invandrargruppen i Sverige, och det vill inte säga lite (om man nu ska jämföra antalet invandrare man tar emot i Sverige i jämförelse med sina grannländer...). Många talar också finska.

Många svenskar har antingen besökt Danmark, eller rest igenom Danmark på väg ut i Europa. Idag sitter Sverige och Danmark ihop med en bro.
Och så Sveriges relation till Norge. OM man ska resa någonstans i världen, så måste man aldrig åka via Norge. Kommer man till Norge, så kommer man dit, eftersom det var destinationen för resan.

Som barn minns jag tre-fyra program från Norge. -Fleksnes, Fredrikssons fabrik, och Bröderna Dahl, tror jag det hette. Du kan helt säkert räkna många fler, svenska.
Som barn var jag aldrig i Norge. 1996 var jag första gången här, och då var jag i Oslo + Hamar (Hedmarkstoppens folkhögskole) och sjöng med PK-Gospel, från min kyrka hemma. 2:a gången jag var i Norge, var på semester i Narvik 2000, med en kompis (2 dagar).
Sen finns det ju knappt arbetskraft i Sverige, som kommer från Norge. Någon gång då och då möter man folk därifrån...

ALLTSÅ. Sveriges relation till Norge, är ca 1/3 så stor och levande, som Norges relation till Sverige. Möjligtvis att det har fått lite mera uppsving på senare år, med fler svenskar som kommer hit och jobbar. Och därmed bygger relation till Norge, som sedan smittar av sig på folk därhemma....

Jag för min del, vill säga att jag älskar Norge! Även om jag har en del åsikter om hur man gör saker och ting här, så tycker jag i det stora hela att det är ett fantastiskt land, med människor som är fokuserade på att leva, njuta av livet och vara tacksam, ännu mer än man är i Sverige!

Det var kvällens tankar! Hoppas du förstod min ironi mellan raderna.

E: Red soccer dream coming through

2008-06-25T00:30:00.003+02:00

Liverpool FC will come visit Oslo on August 5th to play the Norwegian elite league soccer team Vålrenga at the national stadium of Ullevål. And I will be in the stands!

I have been a Liverpool fan since I saw a poster of John Barnes at my neighbors in 1989 – then aged 7. I have fantasized about visiting the harbor city to see the Merseyside team ruling Anfield Road, but never went. Fortunately this fall I will finally see the Reds play live.

The match sold out today, as I was one of the last people to secure one of the 25,000 seats in the stadium. As the various supporter clubs (of which I the last few years have no longer been a part), sponsors and others have purchased tickets since Friday, the remaining 8,500 tickets were released on the internet at 9 AM this morning. I logged on and had to stand in an online line for 2,5 hours (!) before being able to purchase a ticket. I was supposed to buy three, for a friend and a colleague, but could only find a single seat left and could not let the chance slip away. Liverpool.no reports that there were 100,000 log-ons to the ticket site billettluka.no today.

Maybe I will go to the stadium by myself, but I will never walk alone. Liverpool supporter club estimates that up to 18,000 of the people in the crowd will cheer for the English team.

X: Uncle Dre / Onkel Sindre

2008-06-22T01:18:00.005+02:00

I am hereby officially an uncle! The newborn Silas had his first glimpses of the outer world at 9:08 PM. 3586 grams portioned out over 51 centimeters. One week prior to due date. The early labor came unexpected, but not unwanted. This is way odd, but simultaneously very pride-filling.

I met the little fellow with his parents today: my sister-in-law and little brother (aged 23). As the minutes flew away in the hospital, the joy of taking part in this great wonder kicked in. I enjoy being an uncle.

Read more about Silas here.

---

NÅ er jeg onkel! Kl 21:08 kom Silas til verden. 3586 gram fordelt på 51 centimeter. En uke før terminen. Uventet tidlig, men ikke uønsket tidlig. Utrolig rart, men utrolig stas.

Jeg møtte Silas med foreldre i dag: min svigersøster og min lillebror. Ettersom minuttene på sykehuset raste avgårde (tida flyr når man stortrives), gikk det gradvis litt opp for meg hvor stort det er å ta del av dette mirakelet det er at barnkommer til verden.

Les mer om ultralydtida her.

X: Everyday wringing / Hverdagsspekulasjoner 6

2008-06-18T00:16:00.001+02:00

* I like paradoxes. One of them is the ability many of us have to spend heaps of energy hiking through the wilderness and scenic nature just to view and photograph the urban civilization/constructions.

* The Euro 2008 soccer championship is on a roll. The referees have a tough task making the right decisions. The thing I ponder upon though, is what the referees do the rest of the week – outside the big tournaments. It is limited how much they can train, study the teams and rules in front of every match. I suppose they have a second job, but who knows?

* I find having visual contact with someone makes a vast difference in terms of how the communications is valued. The saying goes that a picture speaks more than a thousands words. Can this idea be transferred to say that a look speaks more than a thousands thoughts or that a visual image correlates to a thousands words in one’s brain? I just raise the question.

---

* Turer ut i naturen er balsam for sjelen og sukker i grøten. Men mang en gang bruker man ironisk nok veldig mye energi på å komme seg ut og opp i landlige omgivelser, gjerne fjellpartier, for å se ned på urban bebyggelse. Eller at det man tar bilde av på fjelltur er byen man har tilbakelagt.

* Fotball-EM er i gang for fullt. Jeg har sett flere kamper enn jeg trodde foreløpig og trives egentlig bra med det. Men en ting som ble tatt opp under en kamp i går var følgende: Hva gjør egentlig fotballdommerne resten av uka utenom mesterskap? Det er begrenset hvor mye kampanalyse, regelstudier og trening som kan gjennomføres. Og en elitedommer har nok lite lyst å dømme lavere divisjoner eller aldersbestemte lag. Jeg antar de har vanlige jobber ved siden av, men hvem vet?

* På lørdag var jeg på en koselig utflyttingsfest. Det ble lite tid til å snakke med verten som inviterte meg, Åshild. Det slo meg dog at det av vi møttes, sa hei og hadde visuell kontakt utgjør en vesensforskjell uavhengig av hvor mye man prater. Det heter seg at et bilde sier mer enn tusen ord. Kan man overføre dette til å si at et blikk sier mer enn tusen tanker eller at en avbilding på netthinna generer mer enn tusen ord i hjernen? Jeg bare spør, men det ga i alle fall mening akkurat der og da. Dette tror jeg i alle fall gjelder folk man ikke har truffet tidligere og/eller fatter interesse for.

E: Divine drip 17

2008-06-12T00:09:00.002+02:00

From Purposedrivenlife.com, I present to you some brief devotional lines loaded with punch.

Family first. The first family is God the Father, Son and Holy Ghost. We are created by and for family life, biologically and spiritually. Keep that in mind.

God sees our past, present AND future. We can only see backwards and upwards – to God. Knowing he is in control, and seeing how things worked out for all Biblical figures from Moses to Paul (who did not see any farther ahead themselves), we can take comfort in him who is in control. Read about the God-eye view.

We (Christians) don’t save anyone. Only Jesus saves. Our calling is to love God and our neighbors. Read about how we are to live by and with our fellow human beings, not to see them as targets or projects.

Why do we all have different passions? So everything that’s supposed to get done will get done. Do not feel guilty about not getting excited about everything. As the devotional is not present in the archives, I will paste one of the central paragraphs here.

No one has to do everything; no one can. It is up to us to find out where we fit and what God put us here to do. Soon you will be just as passionate about something because it’s your thing. This is the way it’s supposed to be. We only get frustrated when we forget this and try and take on everything, or get so overwhelmed that we take on nothing at all.

E: A missionary at work

2008-06-10T00:35:00.002+02:00

During a prayer session with my two flatmates last week, it struck me that I am a missionary. I am not referring to the general command for all Christian to share their faith:

Go into all the world and preach the good news to all creation (Mark 16:15)

Nor did I directly think of the fact that I am on the payroll of a mission organization. But the magazine I work for, Agenda 3:16 (owned by the organization), has a stark purpose, both in its name (referring to John 3:16) and in its mission purpose to enlighten people about religion, and the Christian faith. In other words: offer more people an opportunity to invite the risen Lord Jesus Christ into their life.

This makes me a missionary, compiling my full time job. Additionally I can use my profession, my skills and my interests doing so. I am a journalist and a photographer working with all professional work ethics and journalistic independence intact.

I have not declined the idea of serving abroad one of these years, but for now I work as a missionary – in Oslo. This is not a revolutionary idea, but became a positive reinforcement for the aim and purpose of my presence at my current employer.

E: Summer of ’08

2008-06-06T23:33:00.005+02:00

Picture taken from Nothing is permanent except change

Oslo’s spring has been blessed with temperatures for the following season and summerly beems for the last couple of weeks. Summer is near. While my agenda is to be, not do. But where being will take place is close to decided. In short: Weddings, grade school reunion and the Czech Republic.

Week 27: Last week of work. Friday I fly to Bodø to attend my cousin Norvald’s wedding the day after. Sunday June 29th is labour day for my sister-in-law. Silas is set to be born then (in Oslo). I keep heading up north though, driving home to Brøstadbotn (my home town) with my sister.

Week 28: Summer in Brøstadbotn (Dyrøy kommune, Troms fylke/region). Saturday, July 5th, I will take part in the 10-year reunion of my grade school class (year of 1998). Everyone will not be able to make it, and tragically two of our class mates have passed away (RIP), but I believe all wish to be there – and many will come in remembrance of those early year of education, fellowship and friendships.

Week 29: From Tromsø I fly to Bergen Tuesday July 8th to prepare for the honourable task of being the best man in my friend Sathees’ wedding. The Sri-Lankan born buddy will marry his Judina on July 12th. The following day I return to Oslo by train.

Week 30: Finally get to see my nephew Silas. I also plan to work a bit Monday through Thursday. Friday (July 18) I fly to the Czech republic with my best friend, Thor Oskar. None of us has been to the central/eastern European country, and it has been a long time since just the two of us travelled together. This summer he has received an approved leave of absence from his lovely wife Kristin, and us two childhood pals will go explore new land. I also have a friend from Australia, Luke, staying up north in the city of Liberec, which we will hopefully go see.

Week 31: After returning to Oslo July 24th, I am invited down south in Norway for a barbeque on the day after and the wedding ceremony on the Saturday for my friend and a former student college mate in Daniel. I am still undecided about going.

Week 32: Back to work. But I will expand the weekend somewhat with yet another wedding on the island of Senja in the honor of my firend Camilla and her Swedish prince Gustaf. I am happily chosen to be their host (the Swedish equivalent of toastmaster).

Uorden for å få kontroll?

2008-06-05T09:11:00.001+02:00

Hjernen kan lignes med en bingoklode full av små kuler i konstant rotasjon. Innimellom popper en ny tanke inn bevisstheten. Eksterne omstendigheter er ofte utløsende årsaken til disse interne oppdagelsene. En opplevelse lørdag ble et slikt triggerpunkt for egen del.

Jeg syklet til Frognerseteren for å gå på tur til et nærliggende vann i Nordmarka med mine to medboere og tre andre venner – som alle skulle overnatte under åpen himmel. Etter mørkets frembrudd forlot jeg, som planlagt, de andre for å returnere tidlig og sove hjemme. Jeg er så langt fra mørkeredd, ei heller bekymret for friluft, men jeg er ingen god sover. Fra jeg var liten, har det vært en utfordring å sovne – spesielt på fremmede steder, i nye senger og særskilt på gulv, på bakken innenfor eller utenfor et telt. Underlag og lyder har vært utslagsgivende. Gjennom turneringer i ymse gymsaler og klasserom, skogsturer i telt og generelle overnattingsbesøk, har jeg konstatert en mistrivsel med det ikke å få sove når andre rundt en gjør det.

Argumentasjonen for å forlate den trivelige gjengen rundt bålet lørdag, var at jeg stilte meg tvilende til å få sove noe særlig OG at jeg hadde en del ting på programmet dagen derpå. Dette var begge sanne momenter, men ble også opprivende for tankespinnet på vei hjem.

1) Søvn
A: Jeg sover nok bedre i telt/ute enn før. Men med en søvnmanglende historie har jeg opparbeidet meg en innstilling og innbilning om at våkingen vil fortsette å gjenta seg. Følgelig har jeg unngått en del sjanser til å teste det empirisk, uten at det nødvendigvis stemmer.
B: Jeg trenger ikke mye søvn. Dette gjør at en natt ute med minimalt med søvn ikke nødvendigvis er noe jeg tar videre skade av – selv om det kan være aldri så kjipt å prøve å sove uten å få det til.

2) Gjennomorganisering
Jeg har full oversikt over min tidsplan og er svært god til å fylle den til fulle. Jeg kan booke inn flere avtaler om dagen, og får til å møte alle. Jeg har en slags innebygd trang til fremdrift og effektivitet, og blir fort utålmodig i settinger som ikke er målbart ”produktive” – særlig om de varer i lengre tid. Dette er nok grunnen til at cirka aldri er den siste som forlater en fest (selv om de ofte naturlig nok har utspilt sin hensiktsmessige rolle lenge før den tid) og, som i dette tilfellet, ikke er den som overnatter der hvor søvnplanlegging er uvisst. Men jeg vet godt at det å være produktiv kan ligge vel så mye i det å være som det å gjøre. Jeg tror utfordringen min er like mye det å ikke måtte ha kontrollen. Ikke måtte være effektiv og produktiv bestandig. Hva om jeg snur døgnet på hodet og «roter til» påfølgende dag? Hva om jeg ikke får gjort alt jeg hadde booket inn en dag? Hva om jeg bare er litt? Nå setter jeg ting på spissen, men det er greiere å forholde seg til og forklare.

3) Ry
At jeg er med på det meste, men ikke alltid fullt og helt, eller hele veien, kan nok gi meg et stempel av å være noe sær. Akkurat det bryr jeg meg lite om. Jeg må få lov til å være meg selv, men vil selvsagt kunne komme til andre slutninger om hvordan jeg bør være – noe dette innlegget er et døme på.

4) Konklusjoner
A: Jeg skal sove mer ute/borte for å sjekke et håp om at jeg er blitt en bedre sover
B: Jeg skal gi mer slipp på kontrollen, på effektivitetstrangen, for et skikkelig grep på livet – slik jeg tror jeg vil ha det.
C: Jeg er meg, og det vil jeg fortsette å være – hva nå enn det er eller blir.
D: Jeg har det bra, altså, bare så det er skrevet. Et innlegg som dette, utforsker fragmenter i en tilværelse jeg primært opplever som begeistringsladet.

E: Online clips 30

2008-06-01T23:55:00.000+02:00

Five filmed objects may set your creativity, abdomen (if laughing) or emotions in motion.

Have you tried Guitar Hero yet? The world record holder has, and the way he plays seems as if he has never done anything else.

The world strongest dad is a video tribute to the father who completed heaps of marathon and iron man-like competitions with and for his paralyzed son - finishing far better than average. Read the story and watch the touching video.

The following video also has a bit of touch, but then more in terms of full contact between a reporter and a snow sledge.

Beat boxing is cool. Literal beat boxing is funny. See the creative clip here.

America has got talent. And the best one has got the ability to make you wonder how on earth you can cut a man in half and make it look like it is for real.

X: Go/Heia Agenda 3:16!

2008-05-28T00:31:00.003+02:00

Normisjon is the organization owning the Christian monthly magazine for which I work: Agenda 3:16. They newly hired a new information leader which will start working from August onwards.

The information/media leader will be in charge of the media strategy of the organization – and is a fresh newcomer with many good ideas and ways of leading.

The journalistic independency of Agenda 3:16 will be kept. Now I know for sure what I will return to after the summer break, which is a good feeling.

---

Fra høsten av begynner Leif Gunnar Vik som ny medieleder/informasjonssjef i Normisjon. Normisjon får en frisk mediestrateg med kommunikasjons- og journalistbakgrunn som kan profesjonalisere informasjonsdriften av organisasjonen, gjennom pressekontakt, nettsidene, regionbladene og annet informasjonsmateriell.

Agenda 3:16 vil likevel forbli journalistisk uavhengig og redaktørplakaten beholdes som før. Dette gjør at magasinet kan fortsette å skrive OM og ikke FOR Normisjon, og stille kritiske spørsmål ved behov. Dette er gledelig nytt og god reklame/godt omdømme for organisasjonen.

Jeg ser fram til fortsettelsen i en jobb jeg liker stadig bedre. Det er godt å vite hva jeg kommer til fra høsten av.

Alternativer til streik

2008-05-26T00:41:00.000+02:00

Få byer kan matche Bergen i utseende – når det ikke regner. Onsdag til i kveld tilbrakte jeg i i den solgule og himmelbå vestlandsperlen. Jeg dro på grunn av jobb, men bodde hos og fikk tilbrakt tid med Sathees jeg skal være forlover til i sommer og hans forlovede Judina. Jeg fikk også en mulighet til å bli kjent med hennes familie i Åsane-området. Bilder fra turen vil kanskje dukke opp etter hvert.

Men dette skal handle om streik. Hver uke henges det opp en liste på do med ulike tema, spørsmål eller utfordringer å lage liste på. Innholdet er sjelden av en seriøs karakter. Inspirert av Avinors evne til å holde tusenvis av flypassasjerer på bakken i flere dager, hang jeg opp følgende forslag på veggen for uke 21: ”Kreative former for/alternativer til streik”.

Her et er utvalg fra ukas liste:
• Jobb fort (og slurvete)-aksjon
• Alle beskjeder på internpost og med Posten
• Innføre aksjonen ”jobb kun når det regner”
• Spille musikk eller synge sanger ledelsen/sjefen hater
• Solitaire-turneringer
• Sitte på do hele dagen
• En-håndsdagen
• Sitt-sakte dagen
• Alle bytter arbeidsoppgaver med den som kommer etterpå i alfabetet
• Alle må kommunisere på limerick-form
• All kommunikasjon foreågr via pantomime, gjerne med svarte/hvite hansker.

PS: Turen min til Bergen gikk med tog på grunn av streiken. Selv om det er mer miljøvennlig, mer å se på og mindre styr, tar det likevel sju timer og jeg måtte reise i arbeidstiden på onsdag. Men det førte til brukbar produktivitet med jobbsysler, herlig utsikt og gode samtaler med en pensjonert engelskmann.

E: Academic family business

2008-05-18T23:35:00.003+02:00

I love my family and am blessed with two caring parents and two cool siblings. As we have all peeked 20 years (my sister is turning 21 in a week), we are to relate, get to know and help each other in new, developed ways.

One of these is through academic feedback. All through our education, our parents have been helping us out with quality checking essays or testing our knowledge prior to oral or written tests/exams. Now, things can float both ways.

My father just turned in his master thesis last Thursday. He wrote about education leadership. Earlier in the week I proofread the entire thing. I think it is pretty cool that my old man, who have taken some courses and subjects after his teacher’s degree was completed, now carries on with achieving his master’s degree. I am also probably one of the few people who can say they have proofread the thesis (or school work in general) of their parents.

Also, last week, my sister had her sociology home exam due. For this too I provided my services. Now, starting this Friday, my brother has an exam in theology. He has asked my father and me for some assistance.

My mom actually took some courses the other week, but did not acquire help from us.

Thus, the title: academic family business.

Disclaimer: The image is taken from IPKat. I do not consider the assignment effort primitive, but the Larsson comic strip related and very funny :)

E: Online clips 29

2008-05-17T20:17:00.000+02:00

Weekend web surfing should contain bits of recreation. A few video clips may do the trick.

I present to you an extreme talent of catching sunglasses OR a well done special effect video. Judge for yourself.

Have you even seen a candle cannon? No? Then check it out. http://www.blogger.com/img/gl.link.gif

Next, an example of great dancing skills and cooperation amongst filipino prisoners. You can't touch this.

English is spoken throughout the world, but not necessarily well spoken. See this confident singer in Bulgarian idol with her of Mariah Carey’s ”Without you”.

Finally, a charming hard rock fan with diapers.

E: Catering for three websites

2008-05-17T01:27:00.005+02:00

The reason why www.storvoll.net is not updated every day is not because I do not have anything to write about, but rather because what I could write about takes a lot of time doing and reflecting upon.

Two factors are two other websites I administrate at work. www.normisjon.no is my responsibility, the main domain for the mission organization which owns the magazine, Agenda 3:16, for which I work. Adding and editing content is a tiny job in addition to being a magazine journalist, but still requires a bit of effort. I am also in charge of a site renovation with new design, functionalities and profile, which is to be released in not too long. It will be far better than the current look, in my view anyway.

www.agenda316.no is only updated monthly, but then to offer samples from the latest printed edition. Today was such an update, as the latest issue, number 5/2008, just came from the publisher. The teenager on the front page (partly disguised through a picture filter), is my cousin, by the way. Of the samples, I created the lead story on why so few young people (between 18 and 30) do not show in church, with a case from an organizational congregation, Salem in Trondheim. I also wrote Fargerik barndom (colorful childhood) about being a missionary child and Soulfeber i Melhus (Soul fever in Melhus) about an instant choir success.

E: Divine drip 16

2008-05-15T00:06:00.001+02:00

There is much good to extract from Purposedrivenlife.com I carry on giving chosen pieces of challenges and encouragement.

A) We do not need Jesus because we are flawless. We need him because we are imperfect. That is also a reason for witnessing about him, not an excuse not to. Sabotaging a witness is a good devotional.

B) Christians are to pursue unity, not uniformity. I quote the devotional Fellowship among foes

”There are many ways to worship him but only one Lord. There are many different denominations but only one faith. There are many ways to be baptized but only one baptism. There are many different nations but only one destination.”

The challenge is to work together in spite our differences. Unlikeness is healthy.

C) Rather than being self-conscious, we should aim to be other-conscious. How and whom can I serve? Let me quote a on-the-point paragraph.

If you’re eager to go fishing, you’re going to be looking for the next free day on your calendar. If you are eager to play tennis, you will be on the lookout for a suitable partner to play with. In the same way, if you are eager to do good, you will be keenly aware of opportunities to serve others as they arise. It’s all in our awareness

X: Brain facts / hjernefakta

2008-05-13T08:00:00.000+02:00

Hjernen er et spennende redskap. Her følger gjennomtenkt kunnskap hentet fra
DinSide Helse.

* Det er nok en myte at vi bare bruker 10 prosent av hjernekapasiteten
* Blinde hører ikke bedre, de er bare bedre trent og konsentrert på å høre
* Å høre på musikk trimmer hjernen
* Du kan ikke kile deg selv
* Et gjesp kvikker opp hjernen
* Vi får en ”sang på hjernen” fordi hjernen har en behov og en god evne til å gjenskape og gjenkjenne fortidens hendelser.
* Fysisk + mental trening = hjerneglede
* Størrelsen på hjernen har lite å si på intelligensen
* En gjennomsnittshjerne veier rundt 1,3 kg (elefanthjernen omtrent 6 kg og den til katten rundt 30 gram)
* Dimensjonene er i snitt 14 * 17 * 9 cm

---

The brain is an extraordinary device. Here is some thought-through knowledge about it:

* It is most likely a myth that we only use about 10 percent of the brain’s capacity.
* Blind do not have a better hearing, but are only better trained and focused on hearing

* Physical and mental training is good for the brain capacity. Listening to music is a way of exercising it.
* You cannot tickle yourself, as the impulses given need to be external and unpredictable
* Yawning boosts the brain
* The reason why certain songs get stuck in your head is because of the brain’s ability and need to recreate incidents from the past.
* The size of the brain has close to no influence on the intelligence.
* The average human brain weighs 1,4 kg (elephant brain 6 kg and cat brain 0,03 kg) with average dimensions of 14*17*9 cm

More on TimesOnline

X: Flatmate fieldtrip / Antongutta i marka

2008-05-12T11:51:00.001+02:00

The pictures share samples from the first nature excursion for me and my two flatmates. From Friday to Saturday we hiked up in Nordmarka, the vast woods north of Oslo, to spend the night in a cabin. On Saturday morning we had a lengthy pit stop with barbeque, swimming (not the warmest in the beginning of May), chatting and games. Food taste better, lakes feel fresher, the sun beems brighter and the talk floats better while voyaging. Even though our trip did not last very long, it was a sweet break from everyday Oslo.

Antongutta i nordmarka

Etter mye om og men, kom Bård, Asbjørn og meg oss fredag endelig ut på tur. På vei T-banen på Majorstua med shorts, sekk og tursko, fikk jeg en backpacker-følelse der vi gikk gjennom parkenes grillere. Vel oppe på Frognerseteren, rundt klokken 22, satte vi kursen mot Nordmarkskapellet. Det var nokså natt før vi kom frem, og vi satte en støkk i lederne for konfirmantleiren som skulle foregå dagen derpå.

Vi brøt opp rundt 10 på lørdags morgen, og tok et lengre opphold på et vann mellom kapellet og t-banestasjonen. Her ble det grilling, bading, soling, prat og ”mitt skip er lastet med”-lek. Mat smaker best, vannet kjennes friskest, sola steker mest og praten flyter lettest når man er på tur. Og det finnes utrolige mange substantiver eller lignende som begynner på B. Leken sluttet ikke før etter vi kom hjem igjen.

Selv om utflukten ikke var den lengste, var det et behagelig oppbrudd fra hverdags-Oslo. Det var også første gang vi gutta i Anton Schjøths gate kom oss på tur samtidig. Se noen av bildene jeg knipset.

E: The double joy of a crime

2008-05-05T14:09:00.002+02:00

Last Wednesday I encountered a proper example of had one of those “what are the odds for that to happen” moments.

9 AM. I hear an amazing story from a colleague at work. The night before she went for a concert in a central state church in Oslo, Trefoldighetskirken. Afterwards she understands that her bike is taken. This is extra annoying as someone stole her previous bike about a year ago. But oddly enough: a few minutes later she meets two police officers walking down the street rolling her bike between them. She convinces them that it is hers and the bicycle is returned.

11:30 AM. I meet up with a friend for lunch (at Tullin’s cafe next to work) I have not seen in 3-4 weeks. After catching up for a bit he has a startling story to share. The night before he went for a concert in Trefoldighetskirken. In the middle of the event a person taps him on his shoulder asking him to check his jacket, as the stranger saw someone fiddling around with it earlier. My friend checks and cannot find his cell. The tipper and my friend runs out looking for the thief, whose description is wearing a blue jacket and is under the influence. No luck. No phone. My friends calls in to block his SIM-card.

A little later he sees a person matching the profile of the thief, who is detaching a bicycle. As my friend observes two policemen down the road, he finds the courage to approach the guy and ask to get his cell back. The guy in blue jumps onto the bike and stars paddling down the road. My friend manages to grab hold of the back of the seat and the runaway loses control and falls. The policemen arrives and take charge of the biker. His pockets are emptied and reveals several items – including the mobile phone.

My friends gets his phone back and the police takes the thief and the bike and walk away…

My colleague and my friend do not know each other and have never met.

Like I said: What are the odds?

Hverdagsspekulasjoner 5

2008-05-02T01:53:00.000+02:00

Diskriminerende griseruss?
Noen norske banker sluttet nylig med sparegriser for å unngå å støte muslimske innbyggere. I disse vårtider lurer jeg derfor på om kanskje Russen bør slutte med grisefesten, unngå å etterlate seg en svinesti, la være å bygge svindyre russebusser og holde seg unna purken.

Vises ikke på visning
Hvor er alle huseierne under visning? Er de på besøk, sitter de utenfor og spionerer eller later de som de er potensielle kjøpere selv? Jeg inspiserer alltid bodene og skapene i håp om å finne noen.

Morgenraving
Hva er galt med å legge seg sent og stå opp sent? Det finansierer nattelivet, reduserer køene på badet på morgenen og er bra for miljøet ved å lette morgenrushet. Super-a-menneskene derimot setter en demper på kveldsunderholdningen med å gå tidlig hjem og/eller kreve stillhet, vekker alle medboere før alarmklokka, og går energiske turer i grisotta i helgene som skremmer vettet av alle oss på vei hjem fra nachspiel.
PS: Jeg vet ikke hvor representativt dette er for meg selv, men følte veldig for å argumentere litt ”gal” vei.

Forvirrende kjendiser?
Det er bra at styrtrike kjendiser ønsker å gjøre en liten innsats for de fattige og forfulgte i verden. Og pengene kommer godt med. Men det må være forvirrende for de mange tusen flyktningbarna å skulle late som de er begeistret for å møte vestlige idoler de aldri har hørt om. Om du aldri har sett ett TV eller kanskje ikke har lært at USA eksisterer, blir jubelen for Shakira i Bangladesh eller George Clooney i Darfur mest et spill for galleriet.

E: Life update april 2008

2008-04-29T00:52:00.007+02:00

As this is my personal blog, I think giving a bit of insight from current issues in my life can be appropriate – as long as I do not get too private. The dot-point synopsis describes a few recent happenings.

* Home
I still really enjoy where and with whom I live (Asbjørn and Bård). We share meals, preayers, jokes and fellowship with each other in a great fashion. April 12th we had a spring party. Saturday we took part in getting the housing complex’ tennis court in order for the season. I need good arguments to leave.

* God
The Lord is awesome. It is much meaningful living life knowing where I am from and why. I currently read the One-year-bible. It simply means reading the whole lot within a year, with daily pieces from the Old Testament, the New Testament, Psalms and Provebs. The good thing is that the chuncks are made for you up front and the verse division is removed for a better reading experience. This way of studying the Bible gives me many new thoughts and ideas.

* Work
It looks like I will resign from my journalism job in Agenda 3:16 this summer. The reason will be posted in a later entry. If so, I need alternatives. Going into consulatation work, teambuilding, coaching, mentoring and/or motivating features is of great interest. I have been in touch with people in Heitmann Plus and Innsikt1 about how to and why. Bot of these examples (whose webpages are in Norwegian only) could potentionally be a way into job opportunities in the long run.

Today I visited an alternative industry. Videomaker is a documentary production company located a few minutes from current home. The leader (Kjell Eriksen) and the director (Håvard Jenssen) had a chat with me about who I am, what I wanna do and what opportunities they could possibly deliver in the future as reasearcher, editor or manuscript author. Everything is project-based. There could be potential openings next week or next year, as long – of course – as I qualify.

* Sports
I have started playing a bit of soccer again, though strictly on hobby/unorganized basis. But still competitive enough. I have also began doing a bit more running lately, much thanks to my new iPod. This I use to listening to music, but also various sermons – so far primarily from Messiaskirken.

The volleyball season is over, but we still practice. Today I played beach volleyball for the first time this year with a few lads from my team at Torshov.

* Birthday
I am 26 and one day old. I did not throw together a birthday party, had people over to play games Saturday night. Still, my 366th day as 25 was a overwhelming reminder of being remembered, noticed and cared for. I received more than 80 birthday wishes given through Facebook, e-mail, MSN, SMS, MMS, phonecalls, gifts and naturally a few in person. Thanks to all of you!

* Friends and family
My sister, a cousin and an exchange student brother from Euguene – Dennis – came to Oslo from Tromsø this weekend. On Friday we gathered, including my brother and sister-in-law + another Oslo-bond cousin, for a taco dinner together. Saturday most people came over to my house for playing board games. Dennis was in Oslo on his way back to the States, after his third stay the country – this time from February.

Thor Oskar is my best friend since I was 1 year old and is virutally family. April 13th I celebrated his 26th birthday in Tønsberg. A couple of weekends ago I stayed at his and his wife’s home in Trondheim while I had a weekend at work there.

* Flea market spree
Sunday I visited no less than four flea markets in Oslo (Ullevål, Marienlyst, Majorstua and Bolteløkka). I find visiting these markets most fascinating, even though I do not necessarily find anything of interest. Here are some thoughtss.
- this are markeds with complete devaluationand re-evaluation of items. Treasure or garbage depends on who you ask.
- the markets are multiethnic cultural meeting points where bargain techniques, que-mentaility and communication qualities from different countries and languages surface. The share of foreigners are also higher than the population at large.
- this is one of the very few places which attracts buyers who do not know what they are going to get, find or buy.
- the profit is for a good cause (generally volunteer sports or cultural interest organizations) and the prices are way low. Still there are reports of a great deal of theft.

E: A moderate Christian?

2008-04-27T23:41:00.001+02:00

Friday I took the following Bible hermeneutics quiz . Based on the 20 questions, I winded up as moderate in my interpretations. The questions and the way the answers are laid out (and answered by me) will influence the outcome. I guess I am not the most conservative Christian in my views, but much closer to conservative than progessive. And as a view on life, I need to stress that I want nothing else but devoting my life to God. This test is about views, not dedication, belief or interest.

Read about the conservative–moderate-progressive scale here. Below I quote the description of being moderate:

The moderate hermeneutic might be seen as the voice of reason and open-mindedness. Moderates generally score between 53 to 65. Many are conservative on some issues and progressive on others. It intrigues that conservatives tend to be progressive on the same issues, while progressives tend to be conservative on the same issues. Nonetheless, moderates have a flexible hermeneutic that gives them the freedom to pick and choose on which issues they will be progressive or conservative. For that reason, moderates are more open to the charge of inconsistency. What impresses me most about moderates are the struggles they endure to render judgments on hermeneutical issues.

Jobbinnblikk og skriveprøver

2008-04-23T00:36:00.003+02:00

Det er godt å være journalist i Agenda 3:16. Å være journalist innebærer å få betalt for å fortell andre hva du lærer. Når man i tillegg sendes rundt i det vidstrakte land, og innimellom ut i verden, får man nye opplevelser og impulser i tillegg. I går kom jeg hjem fra en helgetur i Trondheim, etter å ha gjort ulike reportasjeprosjekter til de kommende numrene. Arbeidsmiljøet er godt, det kollegiale fellesskapet topp, innflytelsen man har i en liten redaksjon er stor (2,5 skrivende stillinger, inkludert redaktøren), og nærheten til arbeidsplassen er ypperlig (5 minutter på sykkel). Tekstuelt kan vi gå litt i dybden og bruke språket litt friere enn for en gjennomsnittelig nyhetspublikasjon. Men vel så viktig er innholdet i det stoffet vi formidler. Vi setter søkelyset på litt tidløse spørsmål om mening, tro og verdier. Jeg har veldig sans for slik type tematikk.

Nylig kom nummer 4/2008 fra trykkeriet. Blant smakebitene er sakene mine om livet etter løslatelsen og et personlig møte med Farmen-mentor Hans Kristian Buer.

I forrige nummer, 3/2008, hadde jeg hovedsaken om Mali og intervjuet blant annet flippover-evangelisten Vince Esterman.

Jeg anbefaler deg å prøve et par nummer gratis for å sjekke om dette er et kvalitetsprodukt du kunne tenke deg å lese mer i.

Snart skal jeg skrive et innlegg noen prinsipielle og yrkesetiske utfordringer som kan redusere framtiden min i bladet drastisk.

E: Online clips 28

2008-04-17T02:03:00.001+02:00

Some say airport security is a security theatre for the passengers to feel safe. Chasers had a go at some limits in the area.

I think it is fun with yoyos, but will quickly get bored with the toy. The way these guys handle the threadbound item does not bore me a bit.

I have flown so many times that I have stopped really paying attention to the flight instruction before take-off. I would have loved to have a presentation similar to this one - at least every once in a while.

I could see myself being a creative soul in the advertisement industry. If so, I would know that I could work with content I found meaningful. Like this ad for the dove self-esteem fund.

Finally, I add a cool synposis of a 3-0 win the volleyballteam I coach, OSI H3, had against Myrer early in the season of 2007-08. The film is recorded and edited by our middle player René.

X: Solider debut as Nazi / Soldatdebut som nazist

2008-04-16T20:44:00.003+02:00

My miliaty debut took place as a German Nazi on the main street of Oslo, Karl Johan, in 1940. Next I was a Norwegian solider by to the town hall in 1945. The occasion was the recording of the Norwegian movie Max Manus. The film project about the WW2 hero has a budget of 50 million Norwegian kroner (USD 10 million), which in Norway is an expensive movie. A fair bit of it was spent yesterday with approximately 1000 people involved – many of whom where walker-ons (supernumeraries), at least 200 civilians and more than 300 soliders.

It was a special moment seeing the nazi flag being raised above the Parliament (for reconstruction), and I am sure that many of those who actually where there during the war had a rough day. But this is a very important part of history worth making known – the same way as the concentration camps in Poland.

The money compensation for working from 7 am to 6 pm was not good. And this for two scenes, which duration will not go for more than a couple of minutes after editing. But the experience of taking party in a movie production, be a walker-on pretending to be a solider, is not a day I will forget easily. My travel-mate Kjetil and flat-mate Asbjørn were two of my buddies also on the set who may appear in the final version of the movie which is set to be done right before 2009.

---

Min militære debut skjedde som tysk nazist på Karl Johan i 1940 og deretter som norsk soldat på rådhusplassen i 1945. Anledningen var innspillingen av den norske filmsatsingen Max Manus. Krigshelten filmatiseres for drøye 50 millioner kroner. En god slump ble brukt i går med drøye 1000 mennesker i sving, over halvparten statister – minst 200 sivile og over 300 soldater. Dette er det mest omfattende filmopptaket gjort i Oslo, i følge VG Nett. Her er Dagbladet.nos dekning.

Det var spesielt å se et stort flagg med nazikorset heves på Stortinget, og jeg er sikker på at folk som faktisk opplevde andre verdenskrig i byen hadde en tøff dag. Men dette er en svært viktig del av historien å gjøre til kjenne – på samme måte som konsentrasjonsleirene i Polen.

500 kroner for å være i sving fra 7:15 til nærmere 18 er dårlig betaling. Og dette for to scener som til sammen ikke kan vare mye mer enn et par minutter av filmen. Men opplevelsen av å være med på film, være statist og late som jeg var soldat gjør dette til en dag jeg ikke kommer til å glemme. Kjetil Senum og Asbjørn Aas er to kamerater dere kanskje også får se på spillefilmen som skal være ferdig rundt årsskiftet.

Ja til ekteskapet!

2008-04-11T00:50:00.005+02:00

Nei, jeg har ikke fridd. Jeg har heller ikke skrevet et ord om den nye ekteskapsloven på bloggen min. Grunnen er simpelthen at jeg ærlig talt ikke har vært engasjert. Før nå. Det tar jeg selvkritikk for. Jeg er ikke tvil i om hva jeg står for, men det er ikke før nylig jeg virkelig leste gjennom saken. Eller rettere sagt mangelen på saksgang.

Man kan si og mene hva man vil om homofili, kristendom eller diskriminering. Men de debattene får man ta en annen gang. Denne saken har ikke med det å gjøre. En liten oppsummering av hovedargumentene mot lovforslaget følger:

Her er deler av argumentasjonen:
* Saksbehandlingen på Stortinget har vært nærmest fraværende. Loven foreslås uten en eneste utredning, konsekvensanalyse, faglig rapport eller konferanse. Det er forkastelig bruk av vårt politiske, demokratiske system. Man endrer ikke en institusjon basert på hva man føler for. Frankrike, som eneste land som har gjort en solid vurdering med 30 politikere og fagfolk, konkluderte med ikke å innføre en kjønnsnøytral lov. Dette med hensyn til barna og basert på et føre-vár prinsipp på grunn av mangelfull forskning.
* Det grunnleggende kriteriet for ekteskap er kjønnsdelingen, mann og kvinne. Dette har vært en fellesnevner i alle kulturer i alle de år.
* Det er ikke diskriminering å skille enkjønnet og tokjønnet samliv. Det er en vesensforskjell i biologi og person. Å oppheve det biologiske perspektiv og baserer det på en utydelig sosial konstruksjon.
* Forskningen er mangelfull. Derfor bør man vente.
* Loven vil gjelde svært få par, men få stor inngripen for resten av samfunnet. Jeg siterer:

Lærebøker, undervisning og eksempler vil framstille enkjønnet og tokjønnet ekteskap som identiske, og potensielt åpne for alle. Samfunnets sosiale scripts vil bli radikalt forvandlet. At dette kan føre til økt usikkerhet og forvirring i mange barns kjønnsutvikling, identitet og selvbilde, er ikke usannsynlig.

* Skal lovverket endres, er det mindre drastisk å gå til partnerskapsloven, adopsjonsloven og/eller bioteknoloven.
* Kirken og Bibelen ser på ekteskap mellom mann og kvinne som en del av skaperordningen. Også Rosemarie Køhn og Gunnar Stålsett stemte mot lovforslaget.

En fyldigere utlegging finner du på JaTilEkteskap.no. Nettstedet er en ressursside for saken rundt forslaget om ny ekteskapslov. Prosjektleder og primus motor er Øivind Benestad. Men tiltaket støttes fra en rekke kristne kirkesamfunn, organisasjoner, menigheter og enkeltpersoner, inkludert Normisjon, Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) og undertegnede.

Denne uken, 9. – 15. april er det aksjonsuke i Oslo mot ekteskapslovforslaget.

Nå på lørdag er det marsj langs Karl Johan fra Universitetsplassen til Youngstorget, med stopp ved Stortinget. På Youngstorget blir det folkemøte. Jeg akter å få med meg begge deler, takket være sterke oppfordringer fra min bror og svigersøster. Jeg vil ikke satse pengene mine på at marsjen eller aksjonen vil endre lovforslaget. Men argumentet som overbeviste meg til å delta går med på at man har gjort et forsøk. At man har vist hva man stod for og i ettertid ikke kan klandres for ikke å ha sagt fra. Og kanskje vil jeg ha vært med på noe som flyttet nødvendige stemmer til det nødvendige flertallet mot forslaget. For på hvilket grunnlag bestemmer politikerne seg uten en eneste utredning? Hvordan skal folk flest få kjennskap til saken når det knapt har stått et balansert ord i norske medier?

Vær gjerne uenig med meg, men vær det på et saklig grunnlag.

At jeg markerer et slikt ståsted, gjør ikke at jeg stiller meg totalt ukritisk til alt av innhold som presenteres for ekteskapet, men kanskje enda mer med de tilhørende diskusjonene om oppvekst for barn. Jeg tror for eksempel at barn med to homofile omsorgspersoner kan være vel så gode som singelforeldre eller fosterhjem.

Noen spørsmål jeg akter å få svar på den nærmeste tiden:
* Hva sier de få lengdestudiene om barn av ?
* Hva sier forskningen om homofile foreldre vs enslige foreldre?
* Er problemet primært kunstig befruktning eller slags unnfangelser?
* Har alle voksne menn og kvinner rett til å få barn? Hva med dårlige/mishandlende foreldre?

Hverdagsspekulasjoner 4

2008-04-08T23:57:00.001+02:00

Her kommer tre små kommentarer om reklamer og politikk, fra lite til veldig seriøs karakter.

100 % dobeltmoral?
Rimi slår stort opp at de har fått 100 % sukkerfrie kasser. Samtidig har jeg inntrykk av at hyllene for røyk og snus har vokst tilsvarende. Er mindre diabetes bedre enn mer lungekreft? Antakeligvis, det står jo tross alt på tobakken at røyking dreper.

Tvilsom parodi
Netcom siste mobilreklamekampanje ”ærlig talt” er et bevis for at man godter seg på andre miserable familiesituasjon. Selv om det er ment ironisk og utført veldig treffende, er det enkelte ting jeg tror folk som faktisk er i slike situasjoner vil kjenne seg ubehagelig igjen i. Et eksempel her

Populistisk rasisme
FrP har lenge skodd seg på at den journalistiske formen passer partiets populistiske framtoning bedre enn de andre politiske partiene. Populismen selger også fordi folk er sløve og populisme er lett, men ikke nødvendigvis rett.

Siste stunt er konkrete forslag om å begrense innvandringen som underbygges med fremmedfrykt og Norges vel og ve. Jeg vet ikke om jeg vil omtale det som en ny jødeparagraf, men særlig åpenhjertig er det ikke. Det mest graverende eksempelet er forslaget om å redusere antall flyktninger til 100 i året. I fjor kom det inn rundt 1800 stykker. Ikke fordi de hadde så utrolig lyst å komme til Norge, men fordi det ikke var trygt eller overkommelig å bo i sine hjem. Bjarne Håkon Hanssens respons stiller jeg meg bak: Hvilke 1700 personer ville Frp ha sendt hjem med fare for forfølgelse, tortur og i verste fall død? Norge har det bortskjemt bra som et av verdens rikeste land og ansett som blant de beste å bo i.

E: Divine drip 15

2008-04-06T08:00:00.001+02:00

As the people behind Purposedrivenlife.com puts a lot of effort into bringing people the daily devotionals via e-mail, I figure I could spend a little while bringing you a few selected pieces taht gave me some insight. Here are three of them.

1) We don’t go to church to worship, we go to church because we are worshipers. Worship can take place any time any place. Do not forget that. Read more.

2) Do not make non-Christians projects. It is also very easy to spot when making contact out of habit or duty, rather then genuine interest. Make people friends. We are born to relationships and that is what we ought to do. If they are eager to hear about God, they will let you know. Read more.

3) ”When bad things happen to good people we can be assured that this is God, out to make good people better.” This introduction is another way of viewing unwanted incidents. Read the daily devotional about it.

E: Gigacool with nanoplayer

2008-04-05T15:52:00.001+02:00

I recently invested in a red iPod nano player. Apart from a few attempts with a disc man a decade ago, I have never used or got used to carrying around a portable media player. I believe this will change now.

The tiny unit measures about 7 x 5 x 0,6 cm, weighs less than 50 grams. It has a two inch LCD-screen and a storage of 8 gigabytes. When the battery is fully charge, it can play music for 24 hours or video for 5 hours straight. Read more about the techincal specifications here.

I did not read a page about how the thing works, but it is very easy to operate. The sound is great. I also bought an armband so that I use the player when running, hiking or cleaning etc.

The red color is not only cool, but also supports the Global Fund to fight AIDS, tuberculosis and malaria.

I am not too sure why adding this entry. Getting a new item that has been on the market and is known by most is not the most newsworthy post. But it is exciting to me, and I want to share my fascination.

E: Study options 2008-09

2008-04-02T18:25:00.003+02:00

Norwegian deadline for applying for an education in the public system is April 15th. Thus, like last year, I threw in an application to be on the safe side. All but the last one are one year programs.

These are the nine nominees (text in Norwegian are links to actual study)

1. Psychology / Psykologi (UiO)
2. Economics and leadership / Økonomi og ledelse (HiO)
3. Pedagogy / Pedagogikk (HVE)
4. Development / Utviklingsstudier (HiO)
5. Sport science / Idrettsvitenskap (NiH)
6. Sign language / Tegnspråk for hørende (HiST)
7. Medicine / Medisinske fag (UiT)
8. Law / Jus (HiM)
9. Work- and organizational psychology / Arbeids- og organisasjonspsykologi (UiB)

See the entry future career options for background context. As with work, I see moving out of Oslo as very unlikely due to my present life situation.

X: Easter pictures/påskebilder

2008-03-31T19:18:00.001+02:00

Jesus has risen! And I do not understand those who would disagree with me on that a snow-capped Brøstadbotn must be shaped by an intelligent, creative and almighty God. The album displays a few shots from my skiing trips with my father, the celebration of my grandmother’s 80th birthday and a few other people and places, included my childhood friend Steven and his girlfriend Lene Merete and newborn daughter Benedicte.

Easter 2008 in Brøstadbotn

Jesus er oppstanden! Og jeg forstår meg ikke helt på de som er uenig i at et snødekket Brøstadbotn i påsken må være påvirket av en kreativ skapermakt. Albumet viser noen fotoknips fra skiturene med min far, feiringen av min bestemors 80årsdag og diverse andre ting – som min barndomsvenn Stevens samboer Lene Merete og deres nyfødte datter Benedicte.

E: Countries of the world

2008-03-30T16:39:00.006+02:00

A little Sunday mind game for you: How many countries can you name in five minutes?

82

I managed 82, but really froze up towards the end. Besides, when working against the clock, I forgot a bit of spelling and even names of the countries in English (Often different names in Norwegian). I would probably have done better if I had refreshed my memory on forehand watching the famous animaniacs ”nations of the world” song, or even better: learned the song – like this 4-year-old.

When I know the song, I will take the test again :)

E: Future career options

2008-03-28T12:57:00.002+01:00

There is a probable chance that I will leave my journalism position for Agenda 3:16 this summer. The principle reasons I will discuss in a later entry. The big question is where I shall direct my everyday energy from August?

There are many things I would like to do and heaps of activities I could do. I could remain within journalism, but am not sure if that is what I am created to do. I love getting paid for telling others – hopefully in an intriguing manner – about what I learn and experience. But I think I have a personality more into counseling, analytical and motivational work. Maybe. Regardless of the outcome of the process, I wish I am able to lift my head and base my decision on where I would like to be in say 3-5 years rather than by all means getting something to do as soon as possible. I am also very eager to lay these choices in the hands of the Lord. Hopefully it will not be too hard to have my desires and His will concur.

Here are my current alternatives:

Journalism
There are many cool things to do when enlightening, encouraging or inspiring a reading, listening or viewing media audience. This is area is one I know.
* Within storytelling/feature
* Travel
* Working on the editorial desk, doing the layout and visual presentation as I did last summer for Vårt Land

Consultation / management / Human resources / mentoring
This vague list is touching upon an area I am very likely to pursue, but still working on defining exactly what position I would want. I love analyzing, breaking down problems, organizing and systemize. The interpersonal communication is something I feel I handle well on a general basis. Therefore I think working within such a field would make me feel at home.

Investigation
The nature of a journalist or researcher is not too far away from the mind of an investigator. Or so I think. I am not ready or motivated to do a full police academy course, but rumors say it is not needed to pursue an investigation career. This I need to clarify soon.

Teacher
Both my parents are educated to be teachers and the role of contributing to understanding in another human being is a wonderful feeling – something I have experienced through various leadership and coaching positions.

Free lance
This lifestyle could combine traveling, studying, writing, taking pictures, do lectures while pursuing my purpose in working life.

Studying
I am not a stranger to gaining some more university credits.
* Psychology
* Organizational theory
* Leadership
* Pedagogy
* Photography: if I could advance with my photographic skills, working as a photographer would give greater global options.

As long as I stick to my lovely lady (and if wants to remain in Oslo), I do not consider a working place outside of Oslo as very likely.

Feel free to vote on my ideas or add your own suggestions.

E: Amsterdam & Haag documented

2008-03-24T11:43:00.001+01:00

A few shots from my stay-over in Amsterdam and Haag on my way back from Mali in February. Here I had a most hospital host in and a great time catching up with Arosha. See the album with a few of the memories saved through my viewfinder.

More pictures are scheduled to appear later this week from Paris, Poland and my Easter with my family up in the north of Norway.

Amsterdam & Haag feb 08

E: Online clips 27

2008-03-22T02:00:00.001+01:00

There will be more pictures, stories, thoughts and happenings reported in the near future. Easter is the foundation for the entire Christianity. But for now I share a bit of recreational video time-outs for the holiday side of things.

Let us begin with a four musical contributions.

The best way to reveal a playback performance: Fall of the stage :)

A great way of having fun with Star Wars: Have Darth Wader play the harmonica.

Ronan Atkins has a great selection of character: see the janitor with a(n invisible) hidden drumming talent.

You think you can break dance? Not after watching this video

I have saved the best for last this time. This frozen Grand Central stunt in New York is one of the coolest things I have seen in a while. A similar project was undertaken in London. I would really like have a go at this idea myself sometime. (freezing)

E: Polish arrival

2008-03-15T01:05:00.003+01:00

I am in Poland. With my travel mate Kjetil, Krakow is hereby becoming a familiar city. Its center is far from the largest I have seen, but the Old Town surrounding the main market square has a lot of charm.

We arrived this morning and have spent the day in the city. Tomorrow we will hit the salt mines and Sunday will be devoted to explore the concentration camps of Auschwitz and Birkenau. Then we move to Warsaw where we will finish the remaining monday and tuesday before returning to Norway.

We enjoy ourselves down here and have a lot of fun together.

A few Polish observations/impressions:
* The country is slighty more modern/like the West than anticipated: the cars are modern and the way of dressing too.
* Pollution and overcast enhanced the impression of Polish (urban) landscape being less colorful than home.
* Many of the boys have army cut hair style or lone of the 80s.
* English skills are decent.
* There are very few non-whites around. If it has to do with immigration policy, country economy, racial attitudes or something else.

E: 2nd in 1st division

2008-03-13T22:13:00.000+01:00

We won the final ranking tournament. If the team we beat in the semi final, Åsheim, had lost the bronze final, we would have won the entire division. We are not serious, rich and possibly not good enough to do decent in the big league, but fun to know we had the opportunity.

This is my Norwegian tournament report (written as a poem) and the story written by the national volleyball forum Volleymedia.no.

Nordnorske statutter

2008-03-10T23:36:00.001+01:00

Denne gang er det ikke setninger av dialektisk art, men derimot en liste over punkter som bekrefter nordnorsk tilhørighet. Listen ble funnet på Facebook-profilen til min søster, Ingvild.

Alle setningene kan innledes med: ”Du er norlænding når...”

* Du forsvarer det å bade i Nord-Norge med at ”det gjør bære ondt de ti første minuttan!”
* Du vet at Svalbard ikke ligger rett utenfor Kvaløya, selv om det ser sånn ut på værkartet.
* Du anser 2-3 mil som en liten svipptur
* Du orker ikke å kjøpe hagemøbler, men blir bare sittende litt på sparken når sola skinner
* Du er sørpå å sier du er fra Hammerfest og får spørsmål om du kjenner Ivar fra Narvik
* Shorts, bikini og sandaler ikke viser tegn til slitasje etter ti års ”bruk”
* Du lever fint med at kollektivtrafikk begrense seg til en buss som går en gang om dagen unntatt mandager
* Alle som skal etterligne dialekten din høres fullstendig Joker Nord ut
* Du bor i Oslo og bestiller billett hjem til juleferien i mai måned, og det fortsatt koster deg en formue.
* Du er sørpå og folk synes du er mer eksotisk enn en pakistaner.
* Du kan fortelle folk sørpå at gjennomsnittstemperaturen her oppe er -30 grader uten at noen reagerer
* Du får spørsmål som: ”Unnskyld, finnes det VG her oppe?”
* Du legger vekk vinterklærne til barna og finner frem sommerlue og sommervotter

X: Volleyball win & loss/Får-i-Koll

2008-03-08T22:54:00.003+01:00

Tomorrow the volleyball season of 2007-08 will come to an end. We are currently playing the very last ranking tournament. We are in the semifinal. No matter what happens, we will finish second in the league after all points have been added up, despite crappy league play. If we win, and Åsheim, which we will play in the semis, finishes fourth, we will win the entire 1. division.

Wednesday the fellows lost (without me) against Spirit Lørenskog (1-3). Sunday we won 3-2 versus Koll.

--

Les den engelske versjonen over for detaljer. Vi vant søndag mot Koll og tapte onsdag mot Spirit Lørenskog. Klikke på lagnavnene for kampreferat.

Jeg spilte ikke så mye mot Koll og heller ikke all verden i dagens del av rankingturneringen. Dette til tross for at jeg selv føler meg bra i slag og har gjort gode innhopp. Men nå er det én dag igjen av sesongen, og nå er det viktigste hvordan laget gjør det totalt.

Tenk at vi kan vinne førstedivisjon i morgen, til tross for en ganske dårlig sesong i serien.

Afterski og singelslipp

2008-03-02T11:06:00.002+01:00

Nei, ingenting har med meg å gjøre. Jeg har to nyhetsmeldinger å dele om slekten fra nordnorske nettaviser.

I Dyrøy, min hjemkommune, arrangeres det afterski-treff i påsken. Om noen lurerer på hvordan min far, Ragnvald Storvoll, ser ut, er han avbildet i saken foran åstedet: det nye kommunesenteret Nordavindshagen.

The Fernets er et fremgangsrikt rockeband fra Tromsø. Brødrene Rudi og Norvald Nikolaisen er barn av min mammas søster, og spiller henholdsvis bass og trommer. Avisen Nordlys har sansen for gutta, med rette. The Fernets har gitt ut en plate, og kom nylig ut med ny single: When the lights go out.

Når jeg først er i gang, var det trivelig å lese at Tromsøs elitelag i volleyball, BK Tromsø, slo serieleder Førde i gårdagens hjemmekamp. Brøstadbotn, som er hvor jeg er fra, ga bort lisensen til laget like etter årtusenskiftet. Derfor kjenner jeg godt til mange av spillerne, som flere er tidligere lagkamerater. Volleymedia og Nordlys har to litt ulike vinklinger på seieren.

Klokken 14 i dag spiller for øvrig mitt nåværende lag, OSI H1, mot Koll i Kringsjåhallen.

E: Double wedding joy

2008-02-26T23:35:00.005+01:00

I will once again be a best man. July 12th my very good friend Sathees is to marry his lovely Judina. And I am prompted and have accepted the major honor of making sure they say yes. The joyous event will take place in Bergen. Sathees is from Sri Lanka, but has been in Norway since he was 16, if I remember correctly. I got to know him in high school.

In Dehli, India, not too far northwest of Sri Lanka, there will be another wedding of interest at the end of October or at the beginning of November. My great friend Aditi is tying the knot with her much honorable Parth. I am invited and will not mind going if time, money and opportunity allows. Congratulations anyway. I met Aditi in
Australia, but have visited them in India and they me in Oslo.

PR-kåt reklamebom

2008-02-23T00:45:00.003+01:00

I fredagens Dagbladet, hadde jeg en "sterk" mening på trykk. Jeg syntes det var et komisk poeng da jeg skrev til avisen. Selv om ytringen kanskje er noe på kanten, har jeg ingen skrupler med å stå inne for humoren.

Her er innlegget:

PR-kåt reklamebom
IKEA reklamerer i disse dager med at befolkningsveksten starter på soverommet. Det er en utrolig snever og konservativ tankegang både forplantningsmessig og forretningsmessig. Selskapet har jo tross alt et vidt spenn av både kjøkkenbenker, sofaer, stoler, tepper og stiger med mer.

Under følger et knippe andre ytringer, jeg har hatt i hodet i løpet av de siste ukene.

* Er det bare jeg som har usannsynlig god smak, eller kan det være butikkmedarbeiderne setter i verk noen slue salgstriks når de tilsynelatende ALLTID har og/eller selv foretrekker produktet jeg ønsker å kjøpe? Sannsynligheten for at jeg deler interessen med alle selgere er forsvinnende liten, selv om de skulle få all lønn utbetalt i butikkens produkter. Et lite tips: Slutt i alle fall å si at dere OGSÅ selvsagt har det neste produktet jeg ser på, om jeg ikke ønsker å kjøpe det første. Da mister dere all troverdighet.

* Hvor blir det av papiret i det store tørkepapirrullene på flyplasser, restauranter og enkelte andre offentlige steder? Det forsvinner jo bare inn i samme apparatet, og gir en uggen, uhygienisk følelse at papiret bare går i ring og kommer ut igjen et par tørk senere. Det er måte på gjenbruk.

* Hos flyselskaper og leger har kunden sjelden rett. Kommer du veldig tidlig eller for sent, får du ikke sjekket inn. Om flyet eller legen blir forsinket og man selv må vente noen timer, får det ingen konsekvenser for verken legen eller flyselskapet.

En relatert meningsladet sak er teipet sterk mening.

X: Volleyball win/Skolerte gjestene

2008-02-19T21:31:00.006+01:00

Friday was time for a 3-0 volleyball win (25-19, 25-11, 25-20), the first match for me in weeks. I came in halfway through the second game, and finished the match as an outside hitter.

Norwegian match report here.

We have played so NOT good this season and won only 3 of 10 regular matches. The humorous part is that due to our performances in the league tournaments and the way the points are calculated, we could potentially win the entire division if we win the final tournament.

---

Det ble nokså enkelt 3-0 over Topp Volley Norge på fredag. En noe seig start, og førstesettseier med noen få poeng, ble til stor sifre i de følgende to. Jeg kom inn midtveis i andre sett og gjorde en brukbar match, i alle fall på siste poenget. At jeg ikke fikk starte, ei heller på liberoplass, er jeg ikke helt enig i. Selv om jeg er noe redusert grunnet manglende trening og litt sykdom etter Mali-turen, har jeg prestert greit de siste ukene. Men når treneren har fått mandat til å ta ut og rotere på laget slik han ønsker, er det han som bestemmer.

Les kampreferatet her.

Vi har hatt en elendig sesong med bare 3 seiere på 10 forsøk i vanlig seriespill. Men på grunn av god innsats i serieturneringene og tilsvarende dårlig oppmøte eller resultat for mostanderne, har vi en teoretisk sjanse for å vinne hele serien ved seier i siste turnering i Lier i starten av mars. Se artikkel på Volleymedia.no for detaljer og forklaring.

E: Online clips 26

2008-02-17T10:37:00.002+01:00

Need a break? Sunday is a day for resting and worship. I hereby post a few recreational glimpses picked from YouTube.com.

I am a volleyball player, but not so much a fan of watching it. But seeing people like Leonel Marshall in action will amaze anyone – regardless of sporting preference.
Speaking of volleyball, this compilation also have some neat moments.

But humans can impress with other moves as well. "Human jump rope" and a very efficient wheelbarrow swap are two examples. Not so impressive, but fairly humorous, is this guy tripping while attempting to jump higher than he can.
Speed skating is still not as popular as regular ice skating. But it is hard to forget the final lap of the 2002 olympic final.

Finally, an incredible story of a blind teenager’s way of overcoming his lack of sight (i.e. apparently NOT a handicap).

E: Mali visualized

2008-02-15T00:48:00.001+01:00

Mali

13 of 14 days in Mali were spent with work. That left little time to snap photos not meant for my magazine. I still managed to press the shutter button a great number of times off work. Some of them are to be seen here. The pics are from random places in or in between the different locations I visited throughout my stay.

E: Divine drip 14

2008-02-14T09:55:00.001+01:00

Valentine’s day is a suitable day to be reminded of God’s love. As today is the 14th, it was also convenient to publish the 14th entry in the Divine drip series. It is an illustrative, golden story – about silver.

Malachi 3:3 says:

"He will sit as a refiner and purifier of silver."

This verse puzzled some women in a Bible study and they wondered what this statement meant about the character and nature of God.

One of the women offered to find out the process of refining silver and get back to the group at their next Bible Study.

That week, the woman called a silversmith and made an appointment to watch him at work. She didn't mention anything about the reason for her interest beyond her curiosity about the process of refining silver.

As she watched the silversmith, he held a piece of silver over the fire and let it heat up. He explained that in refining silver, one needed to hold the silver in the middle of the fire where the flames were hottest as to burn away all the impurities.

The woman thought about God holding us in such a hot spot. She asked the silversmith if it was true that he had to sit there in front of the fire the whole time the silver was being refined.

The man answered that yes, he not only had to sit there holding the silver, but he had to keep his eyes on the silver the entire time it was in the fire. If the silver was left a moment too long in the flames, it would be destroyed.
The woman was silent for a moment. Then she asked the silversmith, "How do you know when the silver is fully refined?"

He smiled at her and answered, "Oh, that's easy -- when I see my image in it"

If today you are feeling the heat of the fire, remember that God has his eye on you and will keep watching you until He sees His image in you.

X: Hallo nephew/nevø!!

2008-02-10T19:00:00.000+01:00

The ultrasound has been conducted, and the results are ultra cool. The pics exhibit a four months old boychild which will be brought into this world thanks to my brother Jørgen and his wife Ingunn Sofie.

The tiny creature, or creation rather, is nothing but my very first nephew. I am already a most proud uncle. The Storvoll family’s ”Labour Day” is set to June 29th.

If you think the foster is sucking its thumb, you are wrong. He is beatboxing, like his father :)

---

Ultralyden er gjennomført og bildene er ultrakule. Her ser man nemlig et cirka fire måneder gammelt guttebarn som bringes inn i verden takket være min bror Jørgen og hans kone Ingunn Sofie.

Denne lille skapningen er ingen ringere enn mitt (første) onkelbarn. Allerede er jeg veldig så kry. Terminen er satt til 29. juni.

Om du tror fosteret sutter på tommelen, tar du feil. Han øver nemlig med beatboxing som sin far :)

Studer språk, sier journalist!

2008-02-09T20:03:00.000+01:00

Jeg bidro nylig med noen innspill til Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen, også kalt Fremmedspråksenteret. På senterets nettsider om språkvalg har jeg en introduksjon, og på av språkene som ligger ute, får jeg lov til å promotere det engelske.

Les selv, om se om du vurderer viktigheten av å lære språk på samme måte som meg.

E: Trip is over - not the journey

2008-02-08T00:27:00.000+01:00

Back in Oslo after almost three weeks out and about. France (Paris), Mali and Netherlands (Amsterdam/Haag) have all provided memories that will wash off. It is half an hour past midnight and I will be heading for working in the morning. Thus, this is more a confirmation saying I am back home, all safe and sound, and being most grateful for what I have experienced.

”Real” is still the one word I find describing my experience of Mali the best. And ”really good” if I am to use two :). I have met a lot of cool people and cultures. The weather has been hot and dry, but it has been awesome just walking around in sandals for a couple of weeks. Maliens are very friendly and forthcoming, and the Christians very thankful for salvation. Most converted persons (from Islam) have strong testimonies and many live through a tough everyday due to the change of faith.

I worked 13 of the 14 days I was down there. But I sure would not have traded it for some regular working weeks back home. Most conversations and interviewees were most exciting to talk to. However, the busy working days disallowed leisure and taking pictures of my own. Some I have snapped though, and a few will be presented as soon as get my head around the pile of stuff, which has been waiting for me.

Tuesday night I left Mali, and Wednesday morning I excited Schipol airport, after flying via Paris. My friend Arosha lives and works in Haag, and she was a great hostess and buddy for the day spare before returning to Norway. We spent time catching up, cracking up, do some last-minute-shopping (as she flew to Australia this morning) and eating up the great disches she made. Her boyfriend Joey + other friend Thomas came for a fun dinner get-together also. After parting again at Schipol this morning, I stored my luggage in a locker, and walked around Amsterdam city center for a few hours, before cathing my own flight back tonight.

All impressions have not been processed, but there is no doubt in my mind about the this being a big thumps up trip.

X: Mali beams/stråler

2008-02-03T21:29:00.001+01:00

Mali itinerary/reiserute
22. jan – Arrival/Ankomst Bamako
24. jan – Oussubidanja
28. jan – Bafoulabe
1. feb – Tambaga
2. feb – Bamako
5. feb – Departure/Hjemreise

At last I am back online. I have had my withdrawal symptoms, but thoroughly enjoyed the past days of travelling, working, writing, taking pictures and meet places, cultures, foods and people. Overall I am left with an impression of authenticity. Mali is for real. Untouristified. I enjoy it.

Here are some of my observations from the past few days.
• It is great to be in a country where the majority is non-white. A much more representative image of the world population (compared to being in Norway and/or looking at TV)
• Although I have never been to West-Africa, travelling and facing new countries have a bit of familiarity which eases the transition.
• The language barrier can be a frustrating experience. Especially for a journalist. Knowing languages do not mean much when you do not know the ones in the country you are in.
• The windows start-up sound has a bit of a dissonance in the Mali bush.
• Even the most exotic places in the world are also someone’s everyday. It is fascinating how one can be thrilled by this.
• If you stay long enough in a place with little electricity and run by daylight, one’s daily rhythm will adapt.
• It is possible to get used not being online all the time
• The thought of becoming a missionary does not frighten me, albeit it may very well never become reality.

---

Det har tatt sin tid, men nå er jeg endelig med noenlunde normal nettilgang igjen i Bamako. Jeg har jobbet alle dagene siden jeg kom til landet, men har nytt dem alle sammen. Det har vært svært mange inntrykk og møter, mange som jeg ennå ikke har fordøyd eller unnagjort. Men generelt sitter jeg med en tilfredshet av ekthet. Mali er ekte. Uturistfisert. Jeg liker meg her. Ettersom jeg foreløpig ikke for logget på fra egen maskin, vil det ikke komme bilder i denne omgang.

Under følger et lite utvalg betraktninger i løpet av dagene i Vest-Afrika.
• Det er deilig å være i et land der flertallet ikke er hvite – et mye mer representativt bilde av verden (sammenlignet med det å være i Norge og/eller se på TV)
• Støvet har på et vis en lukt, men døyver samtidig for en bombardering av nesen.
• Selv om det er eksotisk og annerledes, er det noe med langdistansereisng som er gjenkjennelig og formidler overbelastningen av hensyn, styr og inntrykk.
• Språkbarriere kan være en frustrerende opplevelse. Særlig for en journalist
• Det er litt merkelig at jeg kan sitte i svarteste Afrika og chatte på MSN med det hviteste Nordnorge (dette var i Bamako før jeg dro ut i bushen).
• De mest eksotiske stedene i verden er som regel alltids noen hverdag. Så er også tilfelle i Malis gater. Esel og vogn tar over som søppelbil. Reklameskilter fungerer som kveldslys. Noen firfirsler på veggen er vanligere enn ti duer på taket. Det er fascinerende hvordan man lar seg fascinere av det hverdagslige.
• Windows-oppstarten på laptopen høres noe malplassert ut ute i bushen, selv om folk her har fått både parabol, mobil og aggregater.
• Mali-landskapet noe ensformig i landskap og farger i tørketiden, og hudfargen nokså homogen, men det feies opp av et flora av kulturer og etnisiteter. Norge har et fargerikt land, men et stivere og mer ensformet folk.
• Noe av det fineste stoffet til klesdrakter, minner om både duker og presenning på en gang.
• Landsby. En by på landet. I praksis lever så å si alle egentlig i by.
• Mennesket er svært så tilpasningsdyktig.
• Er man lenge nok på et sted styrt av dagslys og lite strøm, endres dagsrytmen deretter.
• Det går an å venne seg til ikke å være på Internett titt og stadig.
• Tanken på å bli misjonær skremmer meg ikke, selv om det godt kan hende det ikke blir noe av.

E: Mali!!!!

2008-01-23T01:16:00.001+01:00

I am here. In Bamako. The capital of the hot, West-African, landlocked nation. About 12 million people are spread on a area corresponding to that of South Africa. After several hours airborne thanks to Air France, we landed this evening on time, sometime after 9 pm. I appreciate being in a country where the majority is not white. This is the case in most countries in the world, but not the image given in the West and through the media. I enjoy entering a new country, with all its different smells, sounds, tastes, feelings and things to look at.

On the same flight where three other former missionaries which are especially invited to partake in the festivities regarding the completed new testament of the tribal language kassonke. Normisjon, the organization for which I work, is behind the alphabetization of the language and now translation of the newest part of the Bible.

It is time to hit the sack, and in this guesthouse owned by my organization, we are blessed with both aircondition and mosquito net. Temperature wise, it is fairly cool though – “only” around 25 degrees Celsius. When the sun resurfaces, the heat will increase a fair bit.

More to come. Much more. Hopefully I will be able to share a bit before I am back in Norway. It will be hectic and with limited internet access. But it is fun. I particularly appreciate being in a place being fairly sheltered from the West and tourism.

Adjø Paris

2008-01-22T13:30:00.000+01:00

Frankrikes hovedstad vil huskes som et godt sted å være. Om få timer, setter jeg av sted til flyplassen med en reisebag som skal sendes til Bamako.

Paris har mye flott å se på. Byen har en arkitekturisk utforming som gjør at de fleste steder, særlig langs elva er plasser man kan sette seg ned, tenke litt over livet og få noe behagelig å panorere blikket over.

Samtidig er det en myteoppspunnet hovedstad og på mange måter opphauset by. Jeg har vært i mang en storby rundt om i verden, også i Europa. Men det var som jeg på en måte forventet noe ekstraordinært av Paris, selv om den også ”bare” består av veier, bygninger, parker, elver og innbyggere. Selv om mye av det jeg har fått med meg er vakkert, var kanskje byen gråere enn antatt. Dette er nok preget av en skydekket himmel (bortsett fra i dag, når jeg dro), men jeg må nok innrømme at Paris ikke kan unngå å minne litt om andre storbyer. Dette er ikke nødvendigvis et dårlig tegn, bare at det unike forsvant litt jamfør forventningene. Men, som sagt, det var godt å være her.

Jeg skal ikke gi noe attraksjonsreferat, heller gi men vil dele noen tanker fra Le Louvre-museet og Eiffeltårnet.

Like ved elva Seine ligger verdens mest besøkte museum, med over åtte millioner innom årlig. Le Louvre er bare helt enormt. Over 60.000 kvadratmeter er hengitt bare til de faste utstillingene. En ting er å finne frem, skiltingen gjør ikke det så vanskelig. En annen ting er om du orker å finne tilbake. Sal på sal på sal i fire etasjer er fylt med over 35.000 kunstverk og historiske minner. Den totale samlingen er på 380.000.

Men det tar på å betrakte så mye kunst i flere timer uten mat og drikke (selv om det finnes overprisede kafeer inne i bygget). Kombinasjonen av impulser med det å stå og gå i lange tider, gir etter hvert en inflasjon i kunst som gjør at man ikke helt makter å ta inn over seg alle inntrykkene. Det er ikke mulig å få med seg alt på en dag uansett. Ikke på en uke heller for så vidt. Om man skulle brukte fem sekunder på hver gjenstand (inkludert en svært rask forflytning mellom dem), ville det likevel tatt over tre uker å få sett alt sammen. Men jeg er tilfreds. Særlig på grunn av at jeg fikk iaktta mer enn fem av Leonardo da Vincis malerier, inkludert - selvsagt - Mona Lisa. Da Vinci er min store helt, og Mona Lisa har hengt i plakatform på veggen på rommet mitt i mange år.

Toppen av Eiffeltårnet er dessverre stengt i ukedagene for tiden. Derfor fikk jeg og Alix i går bare med oss andre nivå, litt over 100 meter over bakken. Dette var noe nedtur, når toppen er 324 meter (øverste besøksnivå på 300). Men opplevelsen av å trave rundt i den 7,3 tusen tonn tunge konstruksjonen var likevel fin. På første nivå, var det av uviss grunn egen snøbelagt gåtur med truger til låns. Med over seks millioner besøkende i året, har det totale besøksantallet akkumulert seg til verdens mest besøkte betalte attraksjon siden åpningen i 1889.

Eiffeltårnet er finest på kveldstid. På dagtid er den mindre, blinkende replikaen i Las Vegas vel så kul å se på (selv om den ikke er i nærheten så høy). Når det gjelder musikk, liker jeg ofte den første versjonen man hører av en sang, selv om det ikke er den første man hører. Muligens er det også slik med byggverk. For å fronte byen, er det i alle fall mange andre ting ved Paris jeg ville trukket frem som grunn til å komme. Men et skikkelig minnesmerke (som det skjeve tårn i Pisa) er selvsagt kult å ha.

X: Hallo Paris!

2008-01-20T11:24:00.000+01:00

Paris is cool. Paris is cool. My first day has been jampacked with great sightseeing, good food and a fun private party. My friend Alix has so far been a great guide, French driver, wonderful host with a joyous spirit. Pictures and more observations to come as I go along. But I may be updating primarily in Norwegian. So, while you wait, you could always learn my language and read below :)

Current status: Happy camper.

---

5:50 begynte mobilalarmen å skråle. 6:00 var jeg på drosjen ned til Oslo S. 6:25 gikk flytoget. Og 7:55 tok Norwegian-flyet av til Orly. De siste dagene har vært såpass knyttet til det å gjøre alt klart før jeg skulle reise, noe som har forhindret muligheten til virkelig å se fram til det som skulle skje etter avgang.

Framtiden innhentet meg, og opplevelsen av Paris så langt er god. Jeg er med og bor hos Alix, ei av flere jeg delte hus med i Melbourne våren 2006. Hun er en prima guide, og hun og lillesøstrene og moren flotte verter og gøyalt selskap. Etter litt mat var det omvisning. Etter middag var det fest hjemme hos ei annen Alix med en haug av hennes franske venner. Dag en på tur ble svært lang, men også utrolig innholdsrik. Det er godt endelig å være underveis.

Jeg har vært i Frankrike en gang tidligere, og da litt over en uke, på kysten utenfor Bordeaux. Men den gang var det med tyskere, og en strandteltopplevelse som ikke krevde eller engasjerte så mye i franskmenn og det franske.

Og det er morsomt hvor tett observasjonene av typiske franske oppfatninger, og ord stereotyper er. Jeg har kjørt i avenyene full av franske balkonger, og tatt Eiffeltårnet og Notre Dame (bare på avstand foreløpig) i øyensyn. Her i Frankrike (som i mange andre sydeuropeiske og latinamerikanske land) er det med kyss på begge kinn en vanlig hilsemåte (i alle fall mellom gutter og jenter), og jeg har observert par i gatene som utøver de franske kyss (french kiss). Vi har spist både franske oster og pannekaker (crepe) allerede. Det franske språket er utpreget nasalt, og gestene i kommunikasjonsøyemed har et særpreg litt på lik linje med italienere. Den multikulturelle sammensetningen er også utpreget mer fargerik enn den i Norge. Og kvelden ble bokstavelig talt toppet med å snurre helt til topp i et digert Pariser-hjul. Den første Paris-koblingen var mest en spøk. Å se et Hilton-hotell i Paris, rett ved flyplassen, fikk meg til å trekke på smilebåndet (les: Paris Hilton).

Hvor ofte jeg vil oppdatere er høyst uvisst, men det vil nok komme i rykk og napp.

Tilstandsrapport: Sindre har det svært bra.

E: France & Mali approaching

2008-01-18T00:48:00.000+01:00

Saturday morning my flight leaves for Paris. Hopefully I will be ready. Still, after a 12 hour work day today, I am not all set to focus on Mali alone on my last working day before take-off. The main theme story for the coming issue is close to done now, but has taken very many of my awake hours the last week. But it will all come together somehow.

I am not worried. And albeit I have had far too little time to work on my French, read about Paris and Bamako (++), I am thrilled to get on that international flight this weekend. In the French capital I will stay with a friend I shared house with in Melbourne during spring of 2006, Alix.

More about why I am initiating this voyage can be found in the blog past. Other than my Oslo – Paris flight, you can track my movements (if I get to the airport on time) by pressing this URL.

When, how and if my blog will be updated for the couple of weeks to come is not something I can clarify at this point. But I will most likely post a few travel letters now and then to update the world on what I am up to – in case anyone urged to find out. I am sorry for the slack job of updating lately. Life has just been a tad too hectic.

In other travel news, I will go to Poland before Easter with good friend Kjetil (who I joined to Italy last year same time). Krakow and Warsaw will be our in and out airports.